Nettsider med emneord «Kreft»
Alvorlig kreftsykdom utgjør en eksistensiell trussel mot alle sider av livet og kan føre til lidelse, usikkerhet og tap av kontroll.
Forskere har identifisert en ny immunterapi mot akutt myelogen leukemi. Immunceller programmeres til å gjenkjenne en mutasjon som finnes hos leukemipasienter. Resultatene gir håp om ny og effektiv behandling for den vanligste leukemiformen for voksne.
Professor Johanna Olweus er sammen med samarbeidspartnere valgt ut i finalen av Cancer Grand Challenges. Blir de valgt ut for finansiering, håper de å bidra til nye behandlingsmuligheter for pasienter med kreft.
Immunterapi er behandling som hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreft og andre sykdommer. Det er som å gi immunforsvaret vårt et detaljert kart og et kompass, slik at det selv kan finne og bekjempe kreftceller på en presis og effektiv måte.
De viktigste årsakene til sosial ulikhet i helse ligger utenfor helsetjenesten. Men også helsetjenesten kan bidra til slik ulikhet. I denne studien vil vi undersøke om pasientens sosiale bakgrunn spiller noen rolle for hvilken kreftbehandling som gis og om leger behandler pasienter forskjellig etter sosial status.
Immunceller kan drepe syke celler, og den mest kjente metoden er å binde seg til den syke cellen og ødelegge den. Men celler har mange triks i ermet.
Rhabdomyosarkom er ein bløtvevskreft som årleg rammer tre til seks norske barn. Prosjektets målsetting er å auke kunnskapen om rhabdomyosarkom.
NEON er en nasjonal prospektiv real-world studie av pasienter med gynekogisk kreft med omfattende biobanking der hovedmålet er å samle inn kliniske data fra pasienter med gynekologisk kreft behandlet med immunterapi og andre mye behandlingsmetoder. I tillegg er målet å heve kunnskapsnivået om prediktive biomarkører samt resistensmekanismer
Våre celler er utsatt for en rekke stoffer fra omgivelsene som kan forårsake skade på deres membraner. Skaden slike stoffer forårsaker kan utløse frigjøringen av lytiske enzymer og forårsake celledød. I dette prosjektet undersøker vi cellenes beskyttelsesmekanismer ved slik skade.
Systemisk mastocytose (SM) er en sjelden benmargssykdom som oppstår ved at neoplastiske mastceller hoper seg opp i benmarg og i andre organer. Vi ønsker å studere interferon-relaterte signalveier i mastcellene hos SM pasienter og å identifisere legemidler som kan påvirke disse signalveiene.
Det er ukjent hvordan fettopphopning i leveren fører til alvorlig IAFL og HCC. Vi skal undersøke om forstørrede lipiddråper og fibrotisk ekstracellulær matriks medfører mekanisk stress på cellekjernene til hepatocytter, og dermed starter en inflammatorisk kaskade som ender i alvorlig IAFL.
Tidligere var behandlingen av brystkreft omtrent lik for alle. Nå blir den tilpasset sykdommens forskjellige ansikter.
Glioblastoma er den vanligste og mest aggressive kreftformen i CNS. Behandlingsformen har vært nesten uforandret de siste tiårene, og immunterapi har foreløpig ikke vært veldig lovende. Med dette prosjektet ønsker vi å utvikle en ny terapiform mot glioblastoma.
Årlig rammes over 30 000 personer av kreftsykdom. Rundt femti prosent som får diagnosen er mellom 20 og 65 år og dermed i yrkesliv alder. Diagnosen gir vanligvis lange sykefraværsperioder på grunn av medisinske behandlinger og funksjonsbegrensninger. Nye og mer effektive behandlings metoder innebærer at flere overlever kreft. Samtidig øker omfanget av seneffekter/langtidsvirkninger som f.eks. psykiske reaksjoner, fatigue/utmattelse, fysiske skader/utfordringer og spredning. Å fortsette i arbeid har positive effekter på den enkeltes økonomi og øker produksjonen i samfunnet generelt. Å komme tilbake til hverdagen og delta i et sosialt fellesskap med kollegaer kan bidra til at man overkommer negative bivirkninger av kreftsykdom og behandling, både for kreftpasienter og de som er erklært friske.
Tradisjonelt har man trodd at kreft skyldes mutasjoner som akkumuleres i arvestoffet (DNA), og at dette fører til tap av celle-syklus regulering og ukontrollert vekst. Imidlertid har resultater fra epigenetisk forskning gjennom de siste ti-årene avdekket hvordan reversible modifikasjoner på DNA og histoner påvirker genregulering, celledeling og kreftutvikling i betydelig grad. Epitranskriptomikk er definert som «enhver funksjonelt relevant modifikasjon av RNA molekyler som ikke endrer ribonukleotid sekvensen». På grunn av teknologiske begrensninger, har betydningen av denne typen post-transkripsjonell regulering har vært understudert. De seneste årene har man imidlertid utviklet metoder som gjør det mulig å studere betydningen av epitranskriptomet i kreftutvikling.
Prosjektet er sterkt knyttet til klinikken, og studenten vil få mulighet til å være med i utredning og oppfølging av pasienter med prostatakreft ved seksjon for urologi på Bærum sykehus.
Omtrent en femtedel av den norske befolkningen lever med, eller har høy risiko for å utvikle, hjerte- og karsykdom. Vi har satt oss som mål å oppdage hjertesykdom raskere og å finne nye behandlinger.
Når kreftceller «sulter», finner de nødløsninger for å overleve. Dette kan gi immunforsvaret nye muligheter til å angripe kreften.
Søker du på kosthold og kreft får du mange treff. Men ikke alle råd om hva du bør spise når du har kreft er like gode.
Satsingen får internasjonal oppmerksomhet. Målet for bidragsyterne er at alle kreftpasienter med avansert, ikke-kurerbar kreft skal få en mer målrettet og persontilpasset behandling.
Velkommen til bokbading! Professor Jarle Breivik i samtale om sin nye bok "Løsningen på kreftgåten".