Nettsider med emneord «Laboratorieprosjekt»

Publisert 26. sep. 2023 14:46

Huntington er en degenerativ hjernesykdom som rammer unge voksne. Vi kartlegger tidige forandringer i protein mønster i rotte modeller for å finne de utløsende faktorer. 

Publisert 26. sep. 2023 13:57

Våre prosjekter fokuserer på barn med alvorlige nevrologiske sykdommer med en antatt arvelig opprinnelse. De vanligste nevrologiske symptomene inkluderer epilepsi, ataksi, spastisitet, dystoni og psykiatriske lidelser, ofte i kombinasjon med medfødte hjernemisdannelser. Pasienter med slike sjeldne genetiske sykdommer utgjør til sammen et stort antall, men de er kraftig underrepresentert både i basal og klinisk forskning.

Publisert 25. sep. 2023 16:15

Arytmier er en vanlig komplikasjon etter hjerteinfarkt og kan i de alvorligste tilfellene være dødelig. Ønsker du å bidra til bedre forståelse av hvordan slike arytmier oppstår og kan forhindres? Vi bruker genmodifiserte mus og gris til å skaffe ny kunnskap, og du kan bli med oss på laget!

Publisert 3. mai 2023 15:30

Rhabdomyosarkom er ein bløtvevskreft som årleg rammer tre til seks norske barn. Prosjektets målsetting er å auke kunnskapen om rhabdomyosarkom.

Publisert 24. feb. 2023 15:50

Cannabis er i ferd med å bli avkriminalisert. Vi forventer flere brukere i fremtiden, noe som gjør det viktigere å avklare effekt av cannabis på hjernen og dens funksjoner. Vi vil se nærmere på effekter på sosiale evner og sosiale hjerneområder, i et samarbeid med Yale University.

Publisert 24. feb. 2023 15:41

Vi har nylig oppdaget at vesikler i synapsene i hippocampus inneholder calcium-ioner, og at disse vesiklene har ligandstyrte calcium-kanaler i membranen. Vi skal utforske om dette kan være en mekanisme for å finregulere synapsestyrken i hippocampus.

Publisert 23. feb. 2023 14:20

NEON er en nasjonal prospektiv real-world studie av pasienter med gynekogisk kreft med omfattende biobanking der hovedmålet er å samle inn kliniske data fra pasienter med gynekologisk kreft behandlet med immunterapi og andre mye behandlingsmetoder. I tillegg er målet å heve kunnskapsnivået om prediktive biomarkører samt resistensmekanismer

Publisert 23. feb. 2023 14:15

Våre celler er utsatt for en rekke stoffer fra omgivelsene som kan forårsake skade på deres membraner. Skaden slike stoffer forårsaker kan utløse frigjøringen av lytiske enzymer og forårsake celledød. I dette prosjektet undersøker vi cellenes beskyttelsesmekanismer ved slik skade.

Publisert 22. feb. 2023 16:12

Systemisk mastocytose (SM) er en sjelden benmargssykdom som oppstår ved at neoplastiske mastceller hoper seg opp i benmarg og i andre organer. Vi ønsker å studere interferon-relaterte signalveier i mastcellene hos SM pasienter og å identifisere legemidler som kan påvirke disse signalveiene.

Publisert 22. feb. 2023 12:07

Det er ukjent hvordan fettopphopning i leveren fører til alvorlig IAFL og HCC. Vi skal undersøke om forstørrede lipiddråper og fibrotisk ekstracellulær matriks medfører mekanisk stress på cellekjernene til hepatocytter, og dermed starter en inflammatorisk kaskade som ender i alvorlig IAFL.

Publisert 2. jan. 2023 13:01

Vanlige hjertesykdommer som hjerteinfarkt gir redusert pumpekraft og øker risikoen for hjertestans. Ønsker du å bidra til å skaffe ny kunnskap om hvordan alvorlige arytmier oppstår og kan forhindres? Vi bruker celler, mus og gris i vår forskning, og du kan bli med oss på laget!

Publisert 12. okt. 2022 16:39

Glioblastoma er den vanligste og mest aggressive kreftformen i CNS. Behandlingsformen har vært nesten uforandret de siste tiårene, og immunterapi har foreløpig ikke vært veldig lovende. Med dette prosjektet ønsker vi å utvikle en ny terapiform mot glioblastoma.

Publisert 11. okt. 2022 14:46

Celleterapi som behandling av sykdommer er et fagområde i rask utvikling. Slike behandlingsmetoder har som mål å bruke celler til reparasjon eller erstatte ødelagte celler og vev som følge av sykdom. Hos de med insulinavhengig diabetes (type 1) kan de insulinproduserende betaceller erstattes ved celleterapi.

Publisert 11. okt. 2022 11:11

This study investigates the role of astrocytes in epileptogenesis and delves into the molecular pathways that govern this process. Current drugs for epilepsy target neuronal mechanisms and 25% of patients are treatment refractory. Understanding epileptogenesis mechanisms from a novel perspective (i.e., glial pathogenesis) is likely to uncover new therapeutic targets and treatments.

Publisert 11. okt. 2022 10:55

Tradisjonelt har man trodd at kreft skyldes mutasjoner som akkumuleres i arvestoffet (DNA), og at dette fører til tap av celle-syklus regulering og ukontrollert vekst. Imidlertid har resultater fra epigenetisk forskning gjennom de siste ti-årene avdekket hvordan reversible modifikasjoner på DNA og histoner påvirker genregulering, celledeling og kreftutvikling i betydelig grad. Epitranskriptomikk er definert som «enhver funksjonelt relevant modifikasjon av RNA molekyler som ikke endrer ribonukleotid sekvensen». På grunn av teknologiske begrensninger, har betydningen av denne typen post-transkripsjonell regulering har vært understudert. De seneste årene har man imidlertid utviklet metoder som gjør det mulig å studere betydningen av epitranskriptomet i kreftutvikling.

Prosjektet er sterkt knyttet til klinikken, og studenten vil få mulighet til å være med i utredning og oppfølging av pasienter med prostatakreft ved seksjon for urologi på Bærum sykehus.

Publisert 10. okt. 2022 21:18

I vårt prosjekt fokuserer vi på pasienter med alvorlige nevrologiske sykdommer. De vanligste nevrologiske utfallene er epilepsi, ataksi, spastisitet, dystoni og psykiatriske forstyrrelser, i kombinasjon med medfødte hjernemisdannelser. Pasienter med slike sjeldne genetiske sykdommer utgjør til sammen et stort antall, men de er svært underrepresentert både i basal og klinisk forskning.

Publisert 26. sep. 2022 14:40

Vi har tidligere undersøkt retinopati på mRNA- og proteinnivået og vi klarte å identifisere nye målgener (Zasada et al., 2020, 2019 og 2018). Vår nåværende forskning fokuserer på regulatoriske egenskaper og funksjoner av lange og korte ikke-kodende RNA molekyler (lncRNA og mikroRNA = miRNA), som er kjent fra en rekke andre sykdommer, tilstander og biologiske prosesser, inkludert kreft, hypoksi og oksidativt stress. Vår hypotese er at ikke-kodende RNAer (ncRNAs) regulerer målgener ved retinopati.

Publisert 26. sep. 2022 10:37

Dette prosjektet tar sikte på å optimalisere CRISPR-Introduksjon & bakgrunnCas9-teknologi for terapeutisk bruk ved primære immunsviktsykdommer. Målet er å utvikle en personlig terapi som kan korrigere pasient-spesifikke mutasjoner i autologt høstede stamceller. Deretter vil cellene bli tilbakeført til pasienten.

Publisert 11. feb. 2022 16:39

Hjernens synapser har evne til å endre styrke og egenskaper. Vi har funnet kalsium i synaptiske vesikler, som også inneholder nevrotransmittere. Kanskje er vesikulært kalsium og enkelte kalsiumkanaler med på å regulere hjernens evne til å huske.

Publisert 11. feb. 2022 16:17

Prosjektet er basalmedisinsk og har som målsetning å forstå effekten av medikament på aktiviteten til «hoppande gener» i nerveceller. Me har funne nye medikament som skrur ned aktiviteten og målet er å kvalitetsikre og studere mekanismene.

Publisert 4. feb. 2022 11:53

Tumors arising in the vulva are rare, and information about their carcinogenesis and progression is limited. The project aims to analyze the genome and transcriptome of vulvar tumors to identify biomarkers specific for each tumor type.

Publisert 1. feb. 2022 11:48

Prosjektet er klinisk relevant og har som målsetning å forbedre målrettet radionuklide behandling ved å bruke terapier med forskjellige virkningsmekanismer sammen med radionuklide behandling, og redusere toksiske effekter.

Publisert 31. jan. 2022 16:53

Hvordan kan noen sår gro uten arrdannelse, mens andre sår blir kroniske? Hvilken rolle har blod i sårhelingsprossesen? Bli med å generere kunnskap som kan gi bedre diagnostisering og behandling av kroniske sår!

Publisert 24. sep. 2021 10:29

Med nye verktøy kan vi måle cellers biologiske alder. Biologisk alder er den viktigste risikofaktoren aldersrelaterte sykdommer, men hva er det som gjør at den biologiske klokken tikker?

Publisert 21. sep. 2021 13:55

Hvorfor alle skapninger sover er et av de største mysteriene i biologien. Vi i GliaLab tror at vi kan  komme nærmere dette store spørsmålet ved å studere astrocyttene – de stjerneformede gliacellene i hjernen – da disse har vist seg å spille viktige roller i søvn.