Aktuelle forskningssaker
Ødelagt hornhinne er en av de vanligste årsakene til blindhet på verdensbasis. Men nå finnes det råd.
Hvis forskere klarer å simulere hvordan hele hjernen fungerer, kan det få stor betydning for helsa vår. I beste fall kan det bli mulig å helbrede Alzheimer og andre nevrologiske sykdommer.
Vevet rundt den farlige kreftsvulsten er kanskje viktigere enn vi har trodd når det er snakk om cellegiftbehandling.
Genene er helt sentrale ved utviklingen av schizofreni eller bipolar lidelse.
Som småbarnsforelder med barn i barnehage kan du glede deg over denne gode nyheten: maten poden får servert er sunnere enn på lenge.
Forekomsten av demensrelaterte sykdommer vil øke kraftig de nærmeste tiårene. Tidlig diagnose kan legge grunnlaget for effektiv behandling.
Kroppens naturlige drapsceller er programmert til å drepe uten innblanding av noen sikkerhetsmekanisme. Nå er hemmeligheten bak avslørt.
En ny studie viser at svangerskapsdiabetes er langt vanligere enn tidligere antatt.
Omfanget av uheldig legemiddelbruk hos eldre er så stort at det kan karakteriseres som en moderne epidemi, ifølge forsker.
En sjelden hudsykdom gir både fiskeskjellsaktig hud og ny forståelse av hudens betydning for utvikling av allergi.
Nye biomarkører kan gjøre jakten på prostatakreft mer treffsikker.
Hvor ofte fastlegen din henviser til en spesialist, sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på helsetjenesten du mottar.
Immunceller fra friske individer kan bli den nye immunkuren mot kreft.
Fagpersoner er usikre på om rutinemessig ultralyd i uke 12 vil gi noen medisinsk gevinst. Ordningen kan redde tvillinger, men fører også med seg etiske og informasjonsmessige utfordringer.
UiO-professor har utviklet en kreftvaksine som kan forlenge levetiden for pasienter med bukspyttkjertelkreft. Nå tester han ut en ny vaksine som skal kunne drepe alle typer kreftceller.