Genteknologi mot benskjørhet

UiO-forskere står bak en oppsiktsvekkende metode for fremstilling av et hormon som bygger ny benmasse hos pasienten.

Førti prosent av alle vestlige kvinner over 50 år opplever minst ett benbrudd forårsaket av benskjørhet, eller osteoporose, i løpet av livet. Hardest rammet er nordmenn.

Men det finnes et lyspunkt: Behandlingen av benskjørhet blir stadig bedre. Et lite, norsk forskningsmiljø står bak en metode for genteknologisk fremstilling av hormonet parathormon (PTH). Metoden er internasjonalt ansett for å representere et paradigmeskifte innen behandlingen av benskjørhet. Genteknologisk fremstilt parathormon står bak medikamenter som Preotact og Forsteo, som gjennom store kliniske undersøkelser er vist å redusere risikoen for nye brudd hos osteoporosepasienter med over 80 prosent. 

Rammer stadig flere

Professor emeritus Kaare M. Gautvik står i samarbeid med kolleger som Peter Alestrøm og Vigdis T. Gautvik bak metoden. Bak den medisinske nyvinningen står mange års arbeid ved laboratoriebenken, et arbeid som resulterte i flere internasjonale patenter på genteknologisk fremstilling av parathormon og bruk av dette mot benskjørhet.

Og behandling trengs: Benskjørhet koster det norske samfunnet mer enn 4 milliarder kroner årlig i sykehusutgifter. Pasienter som behandles for osteoporotiske brudd opptar flere norske sykehussenger enn alle pasienter med hjerte-karsykdommer til sammen. De siste førti årene har sykdommen økt kraftig - også blant menn, hvor omtrent én av fem får sykdommen.

Bygger ny benstruktur

De fleste eksisterende medisiner mot benskjørhet reduserer den naturlige nedbrytningen av skjelettet hos menn og kvinner over 50 år. Preotact, som er basert på parathormon, gjør mer enn dette: Det bygger ny, funksjonssterk benmasse hos pasienten.

Det er nettopp parathormonet som sørger for oppbyggingen av benmasse. Parathormon finnes naturlig i menneskekroppen, og er vårt viktigste hormon når det gjelder å regulere den normale benomsetningen. 

Det er godt dokumentert at når en pasient med osteoporose får tilførsel av parathormon, vil vedkommende oppleve en kraftig bedring av sykdommen. I løpet av et år kan behandling med parathormon gi mellom 10 og 20 prosent økning i benmassen, og det nye benet er funksjonelt på samme måte som normalt ben.  

Ifølge Gautvik kan parathormonet også påvirke gener relatert til osteoporose.

– Årsakene til benskjørhet fordeler seg på omtrent 60 prosent genetiske faktorer og 40 prosent miljøfaktorer, og de første risikogenene er allerede avdekket. Forskningen viser at parathormon påvirker genene slik at mer ben lages, sier han.

Kaare M. Gautvik
Kaare M. Gautvik

Etterligner menneskekroppen

Forsøkene på å bygge opp det komplekse parathormonet på laboratoriet begynte på 1980-tallet. Gautvik og hans kolleger startet med vev fra pasienter som hadde en godartet svulst i biskjoldbrukskjertelen som gjorde at de produserte for mye parathormon. Fra svulstene hentet forskerne ut hormonforstadiene i form av RNA - en kopi av det DNA som bestemmer oppbyggingen av parathormon.

Av RNAet laget forskerne deretter den informasjonsholdige delen av genet (cDNA) ved hjelp av kjemisk syntese. Denne delen satte de inn i blant annet bakterier og gjærceller. Bakteriene og gjærcellene produserte da et parathormon som er identisk med det som finnes naturlig i menneskekroppen. Hormonet ble påvist å virke på akkurat samme måte som det autentiske menneskelige hormonet.

Patent på legemiddel

Gautvik og hans kolleger tok flere internasjonale patenter på genteknologisk fremstilt parathormon, og på 1990-tallet ble deres første patent på parathormon som legemiddel godkjent. Det er dette patentet som ligger bak dagens medikament Preotact.

Patentet ble kjøpt opp av Allelelix, et kanadisk bioteknologi- og legemiddelselskap. Allelelix benyttet bakterier til å fremstille hormonet i industriell skala, og medikamentet ble tilgjengelig over hele verden.

Av Siv Tonje Håkensen
Publisert 8. mai 2013 17:45 - Sist endret 17. des. 2021 16:19