Store forskjeller på tilgang til lindrende strålebehandling

Uhelbredelig syke kreftpasienter får ulikt tilbud om lindrende strålebehandling, avhengig av både hvor de bor og av andre sosiale faktorer. – Slike forskjeller bør vi ikke se i Norge, sier lege og forsker Linn Merete Åsli.

Kart som viser hvor mange som får strålebehandling i ulike fylker
Kartet viser variasjoner i andel pasienter som får tilbud om lindrende strålebehandling. Den høyeste andelen finner vi i Vest-Agder og Troms, mens Nord-Trøndelag og Østfold har den laveste andelen.

Overlege Linn Merete Åsli ved Kreftregisteret har studert blant annet bruk av lindrende, eller palliativ, strålebehandling i Norge.

Hun finner markante forskjeller.

– De viktigste funnene er at tilgangen til lindrende strålebehandling varierer betydelig etter hvor i landet pasienten bor, og de som blir diagnostisert ved et sykehus med strålesenter, har også langt høyere sannsynlighet for å få lindrende strålebehandling dersom sykdommen er eller viser seg å bli uhelbredelig, sier Åsli, som 8. juni avla doktorgraden ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

I tillegg øker sannsynligheten for lindrende behandling med 60 prosent for de med høy husholdningsinntekt.

Overrasket over forskjellene

Åsli sier at hun hadde regnet med å finne noen forskjeller, siden slike ulikheter er kjent fra andre studier og kartlegginger.

Hun er likevel overrasket over at bruken varierte så mye, til tross for at nytten av behandlingen er godt dokumentert og at det skal være tilstrekkelig kapasitet ved landets sykehus.

– Dette er en form for behandling som er effektiv og ikke spesielt kostbar, så det er ikke noen god grunn til at det skal finnes sosiale forskjeller her, sier hun.

Hun tror noe av forklaringen ligger i at bevisstheten blant de som følger opp pasientene ikke alltid er god nok.

– For denne pasientgruppen er behandling med mål om å kurere avsluttet, og de blir ikke nødvendigvis fulgt opp av en spesialisert kreftlege. Da er vi avhengige av at de som følger opp pasienten, som fastlege og andre legespesialiteter, har god oversikt over muligheter og tilbud om lindrende strålebehandling, sier Åsli.

Hun håper at funnene i studien kan bidra til økt oppmerksomhet rundt behandlingen uhelbredelig syke kreftpasienter får, og peker på at både i utdanningen av helsepersonell, overordnet hos helseforetakene, og i nasjonale retningslinjer ligger det et ansvar for at disse pasientene skal bli fulgt opp best mulig.

– Det er kreftpasienter der ute som ikke får optimal behandling i dag, sier Åsli.

Linn Merete Aasli
– Strålebehandling er en viktig del av både kurativ og lindrende kreftbehandling, forklarer Linn Merete Aasli. Foto: Kreftregisteret/Elisabeth Jakobsen

Store sosio-økonomiske ulikheter i bruk av stråleterapi

Åsli og medarbeidere har studert hvilke faktorer som påvirker tilgang til lindrende strålebehandling i løpet av de to siste leveårene for de av pasientene som døde av kreft fra juli 2009 til desember 2011.

Sosio-økonomiske faktorer viste seg altså å påvirke hvorvidt pasienter fikk stråleterapi som ledd i lindrende behandling.

Forskerne fant at bostedsfylke hadde stor betydning for om pasienter som ikke kan behandles fikk lindrende strålebehandling.

Pasienter diagnostisert ved et sykehus uten stråleterapifasiliteter hadde 30 prosent lavere sannsynlighet for å få stråleterapi, sammenlignet med pasienter diagnostisert ved sykehus der slik behandling var tilgjengelig.

I tillegg så forskerne at pasienter med lang reisevei til sykehus med stråleterapifasiliteter, mellom 100 og 500 km, hadde redusert sannsynlighet for lindrende stråleterapi.

– Overraskende nok ligger pasientene fra Finnmark forholdsvis høyt i bruk av strålebehandling. Det kan tyde på at det ikke nødvendigvis er avstanden, men tilgjengeligheten til sykehuset som er avgjørende. Pasienter i nord benytter kanskje fly i større grad enn hva som er mulig i for eksempel Sogn og Fjordane, spekulerer Åsli.

For eldre personer var også sannsynligheten redusert. Personer over 80 år hadde rundt 70 prosent lavere sannsynlighet for å få stråleterapi enn de yngste pasientene. Åsli understreker at her kan andre medisinske årsaker og helsetilstanden for øvrig spille inn, og at tallene ikke er justert for det.

– Forskjellen mellom de ulike aldersgruppene er uansett svært stor, og det er grunn til å tro at langt flere blant de eldre pasientene kunne hatt god nytte av lindrende stråling, sier hun.

Bruken av stråleterapi har også sammenheng med kreftens lokalisasjon, overlevelsestid og tidligere behandling med stråleterapi i behandlingsøyemed.

En viktig del av kreftbehandlingen

– Strålebehandling er en viktig del av både kurativ og lindrende kreftbehandling, forklarer legen.

For pasienter som ikke kan kureres er stråleterapi en effektiv og viktig behandlingsmetode for å bedre livskvaliteten og i en del tilfeller også øke levetiden.

Strålebehandling kan både lindre smerter, og bremse eller redusere svulster som truer med å tette igjen luftveier, tarmkanal eller andre viktige funksjoner.

Økt kapasitet, men fortsatt ikke optimalt nivå

Norsk Kreftplan (1997) anbefalte å fordoble stråleterapikapasiteten i Norge for å oppnå adekvat og lik tilgang til kreftbehandling.

– Våre resultater tyder på at det er nødvendig med ytterligere tiltak for å sikre bedre og lik tilgang til strålebehandling for alle kreftpasienter i Norge, mener Åsli.

Denne saken ble først publisert på kreftregisteret.no.

Av Ragnhild Flingtorp/Elisabeth Jakobsen, Kreftregisteret
Publisert 22. juni 2018 10:31 - Sist endret 22. juni 2018 11:04