Forskerprofiler
Hvorfor oppstår psykiske lidelser? Professor Ole A. Andreassen ved Institutt for klinisk medisin leter etter svarene.
Kjetil Retterstøl syns alle forskere bør ha en større visjon å strekke seg etter. Selv vil han forhindre at unge mennesker i Norge dør av hjerte- og karsykdom.
Allerede som 13-åring var professor Johan Frederik Storm opptatt av hjernen. Kanskje ikke så rart han endte med å forske på dens signaler?
Professor Ivar Sønbø Kristiansen skulle egentlig bli fylkeslege. I stedet endte han opp med å forske på prioritering og kostnadseffektivitet ved behandling av sykdommer.
Anne Simonsen forsker på hvordan cellene spiser opp sine egne sykdomsfremkallende komponenter.
Hjertesvikt kan forutses ved hjelp av enkle blodprøver. Hjertet kan også være en indikator i forhold til andre sykdomstilstander. Dette er området til Torbjørn Omland - en kreativ forsker med øye for sammenhenger.
- Jeg har møtt mange tragedier, men også mange interessante og oppegående pasienter, forteller Cand.Psychol. Nikolaj Kunøe om forskningsprosjektet sitt "Sustained release naltrexone for opioid dependence: Effectiveness, safety and clinical feasibility."
Når målet er godt, er det da rett å bruke et annet menneske som middel?Dette er noe forskerlinjestudent Birgitta Skavoll reflekterer over mens hun skriver på oppgaven med arbeidstittelen "Et friskt barn for enhver pris?".
Forskerne ved Institutt for klinisk medisin er bedre enn de fleste på genforskning. I 18 år har Dag Erik Undlien forsket på genteknologi, et felt i rask utvikling.
En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus er blant de ledende i verden når det gjelder forskning på hjertestans. Gruppen har de siste 10-15 årene systematisk gjort en rekke studier og forbedringstiltak for å bedre behandlingen etter hjertestans. Dette har ført til en dobling i antall overlevelser i Oslo siden slutten av 90-tallet.
Muskel- og skjelettplager er skyld i en stor del av sykefraværet og trygdeutbetalingene i dag – men de fleste av plagene kan ikke påvises i røntgen eller MR.
- Vi liker gjerne å tro at avgjørelser i helsesektoren tas med tanke kun for pasientens beste. Min erfaring er at det er mer komplisert enn som så, sier professor ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Tor Iversen. Han opplever at forskning på forholdet mellom økonomiske insentiver og helsetjenester er kontroversielt.
Hva gjør en stamcelle til en stamcelle? Det er spørsmålet. Professor ”Le Chef” Philippe Collas ved Institutt for medisinske basalfag jobber opptil 15 timer daglig og leder en internasjonalt team på 17 mot svaret. Resultatet er foreløpig en imponerende rekke publikasjoner i internasjonalt anerkjente tidsskrift.
- Fødselshjelp og kvinnesykdommer er fantastisk spennende fag som inneholder nesten alle medisinens fagdisipliner i ett, sier professor II ved Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus, Anne Eskild.
- Universitetet i Oslo er en fantastisk møteplass der forskere fra ulike fagtradisjoner kan lære mye mer av hverandre enn de er villige til å bruke tid på i dag, sier Øyvind S. Bruland, professor i onkologi ved fakultetsdivisjon Radiumhospitalet.
Professor ved Institutt for medisinske basalfag Guro Valen skulle egentlig bli en hjertekirurg som forsket på si. Hun trodde hun gjorde et offer da hun viet seg til fulltidsforskningen for en periode mens barna var små – men det har i stedet blitt langvarig og lidenskapelig forhold. – I etterkant ser jeg at å forske på fulltid var det lykkeligste valget i mitt liv!
- Det er nesten utrolig at det ikke har gått mer opp for bevilgende myndigheter hvor viktig det er å kunne forsinke utviklingen av demens. For å lykkes med dette nytter det ikke å satse på forskning på demente.
- Den største feilen man kan gjøre som forsker er å ta på seg rollen som profet. Som kliniker skal man følge retningslinjene for diagnostisering og behandling, men forskerens oppgave er å spørre: Er dette sant?
- Nytteverdien har ikke vært noen sentral drivkraft for forskningen min. Jeg har imidlertid vært så heldig å leve lenge nok til å se hvordan min egen rene grunnforskning har lagt grunnlag for mer klinisk relevant forskning.
Ingrid Melle er forsker ved Institutt for psykiatri og seksjonsoverlege ved Seksjon for psykoseforskning på Ullevål universitetssykehus. Melle er også leder for de kliniske studiene i forskningsgruppen knyttet til det tematiske området for psykoser (TOP) ved det Medisinske fakultet.
Kristin Heggen er professor i helsefag ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Hun er knyttet til forskergruppen som arbeider med humanistisk helsefaglig forskning. Forskerne arbeider tverrfaglig og bruker innsikter og metoder fra humaniora.
Anne Spurkland er professor ved avdeling for anatomi ved Institutt for medisinske basalfag. Her leder hun en forskningsgruppe som forsker på hvilke gener det er som disponerer for autoimmune sykdommer. Spurkland er en engasjert forsker, med stor kjærlighet for sitt fag og sterke meninger om forskningspolitikk.
Den 1. september 2007 fikk 7 forskningsgrupper ledet av professor Harald Stenmark fra Radiumhospitalet status som Senter for fremragende forskning (SFF). Senter for kreftbiomedisin har dermed fått garantier om økonomisk støtte i 10 år fremover.
Fem forskergrupper med forskere fra Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kom gjennom det siste nåløyet i kampen om å bli Senter for fremragende forskning. Det nye senteret bærer navnet ”Centre for Immune Regulation”.
Center for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN) driver molekylærbiologisk og nevrobiologisk forskning. Målet er å forstå hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og hvilken rolle skader i arvestoffet og andre faktorer spiller for utviklingen av nevrologiske sykdommer og aldring av hjernen.