Når nye medisiner og behandlingstiltak kommer på markedet bør det ligge nøye utregninger og kostnadsanalyser bak.
Ivar S. Kristiansen er professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi og forsker på økonomisk evaluering av helsetiltak. Det vil si at han beregner kostnader og helseeffekter av legemidler, kirurgisk behandling, medisinsk behandling og livstilsintervensjoner for å se om det er et rimelig forhold mellom kostnader og effekter av de helsetiltakene som helsevesenet tilbyr.
– I prioriteringsforskriften som omhandler tilbud av helsetjenester står det at pasienter har rett til behandling bare dersom det er et rimelig forhold mellom kostnader og effekter, forklarer Kristiansen. – Vi lager analyser, nettopp for å se på forholdet mellom disse to momentene. Vår forskning har altså praktiske konsekvenser for utformingen av norsk helsepolitikk.
Utnevnt av kongen
At Kristiansen spesialiserte seg innen økomomisk evaluering var et resultat av flere tilfeldigheter.
– Jeg skulle egentlig bli fylkeslege, så jeg skulle aldri ha vært her, sier Kristiansen og ler. Han var distriktslege i ti år. Litt tilfeldig begynte han å jobbe ved fylkeslegekontoret i Troms, der han fikk et stipend for å ta Master of Public Health ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. Dette var en del av utdannelsen til å bli fylkeslege.
Desverre fikk han ikke opptak ved dette universitetet. Derimot fikk han studieplass på prestisjefylte Harvard, hvor han traff forskeren Milton Weinstein som drev med økonomiske evalueringer og metoder som for Kristiansen var helt ukjente. – Disse evalueringene syntes jeg virket så spennende at jeg bestemte meg for å slutte i fylkeslegeetaten og i stedet satse på helseøkonomisk forskning, forteller professoren.
– Jeg ble faktisk utnevnt til fylkeslege av Kongen i statsråd i juni 1986. Men siden jeg hadde ombestemt meg, måtte jeg sende brev til kongen og informere om at jeg ville bedrive forskning i stedet. Etter en stund fikk jeg stilling ved Universitetet i Tromsø, der jeg begynte å arbeide med helseøkonomi. Senere har jeg hatt et kort opphold ved Folkehelseintituttet, hatt ti år i Odense og vært her ved UiO de siste fem-seks årene.
– Man kan si at litt tilfeldigheter i utgangspunktet har påvirket min navigering i forskerverdenen. Samtidig har min forskning mye med matematikk å gjøre, og matematikk har jeg alltid likt, så helt tilfeldig var det nok neppe.
Sjeldne sykdommer og dyre medisiner
Ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi har de mange prosjekter gående, blant annet et prosjekt på orphan drugs. Dette er legemidler for sjeldne sykdommer, og disse legemidlene er vanligvis svært kostbare. Det kan koste opptil ti millioner kroner å behandle én pasient i ett år. Kristiansen mener så ressurskrevende behandling krever en avveining. – Spørsmålet er om det er rimelig at samfunnet prioriterer så dyr behandling, sier han.
Et annet prosjekt som pågår, utføres i samarbeid med Norsk regnesentral og Diakonhjemmets revmatologiske avdeling. Prosjektet går ut på å lage en simuleringsmodell for forløpet av leddgikt for å vurdere kostnader og effekter av nye og dyre medisiner mot sykdommen. Dette er et prosjekt som departementet gjerne ønsker seg, fordi det er usikkerhet knyttet til hvor mye man skal bruke på disse nye og kostbare legemidlene.
– Vi har også hatt et prosjekt på diabetes, der vi har sett på kostnadseffektivitet av livstilsintervensjoner på type 2 diabetes. Funnene peker i retning av at livstilsintervensjoner fort blir for kostbare til at de er kostnadseffektive, hevder Kristiansen.
Jakten på HPV
Professoren trekker også frem prosjektet på screening av livmorhalskreft. Livmorhalskreft er en av de vanligste kreftformene blant yngre kvinner, og på verdensbasis den nest hyppigste formen for kreft hos kvinner samlet sett. Livmorhalskreft forårsakes av HPV, et virus som overføres seksuelt og som i sjeldne tilfeller fører til utvikling av kreft.
Spørsmålet er hvordan man mest effektivt skal screene kvinner for å oppdage HPV-smitte. I dag tar man celleprøver som den primære testen når man screener. I fremtiden vil det være aktuelt å ta en HPV-test for å avdekke infeksjon. Utfordringen ligger i å finne den optimale screeningstrategien, og i dette arbeidet har Kristiansen en stipendiat som samarbeider med Harvard School of Public Health.
Skarpe hoder for fremtiden
Kristiansen mener fagfeltets hovedutfordring for fremtiden blir å skaffe gode hoder til forskningen. – Vi lever i et land med knappe fem millioner mennesker, så utvalget er ikke verdens største. Det er også viktig å sikre midler til forskningen. Min drøm er tildeling av store fond med betydelige bevilgninger over mange år, slik at finansieringsgrunnlaget er mer forutsigbart, sier Kristiansen.
Når det gjelder kvaliteter en god forsker bør inneha, mener Kristiansen det først og fremst er snakk om et skarpt hode. – En god forsker må være analytisk. Man må kunne levere til tiden og være intellektuelt nysgjerrig. Også må man ha selvdisiplin, klare å jobbe selvstendig og ha fremdrift selv om man har friheten til ikke å jobbe hver eneste dag.
Viktig å huske virkeligheten
– Forskningen vi gjør er viktig, spesielt av to grunner. Den ene er at forskningen gir grunnlag for undervisning. Vi har to masterprogram og selv underviser jeg særlig på det internasjonale masterstudiet i helseledelse og helseøkonomi. Det vi forsker på inngår som en del av undervisningen, så studentene lærer iallfall en del om de metodene vi jobber med. Det andre aspektet er at analysene vi utarbeider kan ha praktisk betydning for utformingen av norsk, og kanskje også internasjonal, helsepolitikk, sier Kristiansen.
Sistnevnte er et sensitivt tema som berører spørsmål med direkte innvirkning på mange menneskers liv og helse. I hvilken grad skal man behandle leddgiktpasienter med medisiner som koster 200 000 per år? Skal samfunnet betale for svært dyre legemidler for sjeldne sykdommer? I hvilket omfang skal man benytte HPV-test for å avdekke forstadier til livmorhalskreft?
Det er viktig å ikke glemme virkeligheten. – Jeg pleier å si til studentene her at de må huske på at det vi holder på med, er av essensiell betydning for levende mennesker. Det er snakk om ekte sykdommer og pasienter av kjøtt og blod, det er ikke kun et eller annet teoretisk vi skal forholde oss til. Det vi driver med her, får faktisk betydning for virkelige mennesker der ute, presiserer Kristiansen.