Forskning i blodet

Med en arbeidsmoral inspirert av de norske vikingene, sikter Sandip Kanse og forskergruppen hans mot å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom. 

Professor i biokjemi Sandip Kanse studerer funksjonene til proteinet FSAP, som finnes i blodet vårt. Foto: UiO.

Professor Sandip Kanse er et nytt internasjonalt tilskudd ved Institutt for medisinske basalfag (IMB). Før han begynte ved IMB våren 2012, jobbet Kanse ved Universitetet i Giessen i Tyskland, et 400 år gammelt universitet med en rik vitenskapelig tradisjon.

Kanse forteller at hans motivasjon for å flytte til Oslo var å utforske nye forskningsmetoder og å finne kolleger med felles forskningsinteresser. Han ble også lokket av den store forskningsproduksjonen i Oslo-området og av muligheten til å bo i det han kaller en ”fantastisk by”.

Hva forsker du på nå?

− Jeg forsker på hjerte- og karsykdommer som blodpropp, slag og åreforkalkning.  

Hvorfor begynte du å forske på disse temaene?

− Blod har mange interessante egenskaper. Inne i årene er blodet en væske, men når det kommer ut av kroppen som følge av skade, størkner det. Det er en hårfin balanse mellom for mye blødning og for mye koagulering, og mange mennesker må ta medisiner for å sikre at blodet flyter fritt gjennom årene. Faktisk er dette de medisinene som blir foreskrevet oftest, selv i et land som Norge, hvor både graden av bevissthet i forhold til helse og standarden på helsevesenet er veldig høy. Til tross for at forekomsten av hjerte- og karsykdommer går ned hvert år, utgjør de fortsatt en betydelig del av alle helseplager.

Kanses forskergruppe har vist at balansen mellom blødning og koagulering kan påvirkes av et protein i blodet som kalles FSAP. De siste 10 årene har Kanse fokusert på å forstå funksjonene til dette proteinet.

Hva har du funnet ut?

− Med meg på flyttelasset til Oslo hadde jeg noen genetisk modifiserte mus. Disse musene mangler FSAP-proteinet. Forskningen på disse er til en viss grad overførbar på mennesker. Det er en mutasjon i genet for FSAP som fører til inaktiveringen av proteinet. Denne mutasjonen finnes hos seks prosent av alle mennesker i Europa. Forekomst av mutasjonen samsvarer med en høyere risiko for å få åreforkalkning, blodpropp og fibrose i leveren – økt avleiring av bindevev. Vi har nylig vist at musene uten FSAP har mange paralleller til mennesker med fibrose i leveren.

Hvordan samarbeider du med gruppen din?

− Biomedisinsk forskning gjøres ikke av ett individ, men er et produkt av lagspill mellom personer med ekspertise innenfor ulike eksperimentelle felt. Alle mine tidligere gruppemedlemmer måtte bli værende i Tyskland fordi finansieringsordningen deres ikke tillot at de flyttet til et annet land. En pragmatisk ordning som begge universitetene var positive til å gjennomføre, tillater meg å beholde deler av stillingen i Tyskland helt til arbeidet mitt ved Universitetet i Giessen er fullført. Å beholde røttene i Tyskland vil gagne både min nye og min gamle institusjon. Det gjør at jeg kan være et kontaktledd mellom institusjonene og sammenligne og optimalisere forskjellige arbeidspraksiser og prosedyrer. Jeg er også i gang med å rekruttere nye kolleger for å danne en ny forskergruppe i Oslo.

Hvilke egenskaper har en god gruppeleder?

− Som i andre bransjer er det viktig å erkjenne lokale særegenheter for å forstå menneskers motivasjon og kultur. Det er viktig å lære historien, skikkene og språket for å kunne kommunisere uanstrengt med norske kolleger. Noe av det første jeg gjorde etter å ha flyttet til Oslo var å besøke Vikingskipmuseet på Bygdøy. I suvenirbutikken fant jeg et postkort med vikinglover, som er følgende: 1) Vær forberedt 2) Vær en god kjøpmann 3) Hold orden i leiren din og 4) Vær modig og aggressiv.  Absolutt passende kriterier for å lede en forskergruppe! Jeg jobber hardt for å tilpasse meg disse vikingidealene.   

Av Siv Tonje Håkensen
Publisert 19. feb. 2013 15:53 - Sist endret 19. feb. 2013 15:53