Qiao Shuo-Wang sier hun alltid har hatt lyst til å bli forsker.
På videregående skole gjorde hun et skoleprosjekt med en todimensjonal metode innen analytisk kjemi. Metoden skulle bestemme sammensetningen av aminosyrer i næringsmidler.
Prosjektet vant førstepremien i konkurransen Unge Forskere.
Hun valgte medisinstudiet fordi det gir et solid teoretisk grunnlag for biomedisinsk forskning.
Immunlog med hovedfokus på cøliaki
– Jeg forsker innen immunologi med hovedvekt på cøliaki. Vi prøver å forstå hvorfor immunforsvaret lager en slik uønsket betennelsesreaksjon i tarmen, og hvorfor den blir trigget av det harmløse glutenproteinet, sier Qiao.
Hun forklarer at cøliaki har en god del likheter med andre kroniske betennelsessykdommer. Det ligner spesielt på autoimmune sykdommer som type I diabetes, reumatoid artritt og multippel sklerose.
Postdoktor ved prestisjeuniversitet
– Jeg tok et forskningsår med Forskningsrådets gamle studentstipendiatordning. Da jobbet jeg med den avdøde professor Terje Sagvolden og forsket på rottemodeller for ADHD, sier hun.
Etter gjennomført turnustjeneste begynte hun som doktorgradsstipendiat på Immunologisk Institutt, Rikshospitalet, og forsket på cøliaki i gruppen ledet av professor Ludvig Sollid. Etter doktorgradsdisputas i 2005 dro Qiao til Boston og ble der i to år som postdoktor ved Brigham and Women’s Hospital og Harvard Medical School.
– Det var et meget lærerikt opphold. For meg var det veldig spennende å jobbe i et av toppstedene for biomedisinsk forskning i verden. Etter perioden i Boston kom jeg tilbake til samme institutt og forskningsgruppe. Der har jeg vært postdoktor, førsteamanuensis og er nå forsker, forteller Qiao Shuo-Wang.
Cøliakiforskning hjelper oss å forstå andre sykdommer
– Jeg begynte med cøliakiforskning rett etter turnustjenesten. Immunologi er et spennende fag og Ludvig Sollid leder en gruppe helt i fronten av internasjonal cøliakiforskning, sier hun.
Qiao Shuo-Wang forklarer at noen kan synes det er kjedelig å forske på cøliaki. Forskerne vet allerede så mye om sykdommen og det finnes en enkel og effektiv behandling i form av glutenfri kost.
– Vi forsker på cøliaki for å finne ut hvordan immunsystemet fungerer og hvorfor den gjør feil når den lager en kraftig respons mot gluten. Kunnskapen vi får fra cøliakiforskning kan hjelpe oss til å forstå hvordan andre immunrelaterte sykdommer oppstår. I tillegg kan vi kanskje finne en medikamentell behandling for cøliaki. Da kan cøliakere en dag spise gluten, utdyper hun.
Karakteriserte T-celler spesifikke for cøliaki
– I doktorgradsarbeidet mitt karakteriserte jeg de cøliakispesifikke T-lymfocyttene i tarmen. Disse T-cellene er spesifikke for glutenproteinet ved at reseptorene binder seg til en liten unik peptidsekvens som bare finnes i gluten, sier Qiao.
Gluten er et protein som består av kjeder med aminosyrer. Fordøyelsesenzymer skal normalt bryte ned gluten til kortere aminosyrekjeder, såkalte peptider. Ved cøliaki aktiveres T-lymfocytter, både i blodet og tykktarmen. Dette fører til betennelsesliknende symptomer.
Qiao forklarer at forskjellige T-celler gjenkjenner gjerne forskjellige deler, men til sammen er det bare et par dusintalls peptider fra gluten som cøliakipasienter reagerer på.
Ønsker å lage nye diagnostiske tester
– Jeg kartla noen av disse peptidene og senere som postdoktor har jeg gått videre med å se nærmere på de unike T-cellereseptorene til glutenspesifikke T-celler. Selv om det finnes et astronomisk antall forskjellige T-cellereseptorer hver av oss kan ha, oppdaget jeg at de glutenspesifikke T-cellereseptorene er ganske like hos forskjellige individer, forteller hun.
Qiao vil prøve å utnytte denne kunnskapen ved å lage nye diagnostiske tester. I disse testene leter jeg etter reseptorsekvenser som er unike for glutengjenkjenning og som bare finnes hos cøliakipasienter, ikke hos de friske.
Bioinformatikk vil få en viktig rolle
Qiao Shuo-Wang forteller at det blir stadig lettere å generere større mengder data fra mindre og mindre mengde materiale. Om ti år blir det sannsynligvis ren rutine å analysere og kvantifisere enkeltmolekyler av protein, DNA, og lignende fra én enkelt celle.
– For å håndtere denne store mengden data kommer bioinformatikk til å bli en viktigere del av biomedisinsk forsnkning. Cøliakiforskning kommer helt sikkert til å oppleve samme overflod av data som gjør at helt nye forskningsfronter vil åpne seg.
Har lappen for småfly
– Jeg kjørte opp hele fire ganger før jeg bestod. Dette var i California hvor alle biler er automatgiret og kjøretesten er mye enklere enn den norske. Men lappen for småfly, den tok jeg på første forsøk, med glans, avslutter hun med et smil.