Slutter aldri å se fremover

Professor Rune Blomhoff er blant verdens én prosent mest siterte forskere i sitt fagfelt. Vi tok en prat med ernæringsprofessoren som nå vil finne ut hvilket kosthold som er best for kreftpasienter.

Bilde av professor Rune Blomhoff, UiO

Professor Rune Blomhoff. Foto: Kjartan Haugen

Rune Blomhoff er en forsker som, til tross for en allerede lang karriere, hele tiden ser fremover.

På spørsmål om veien frem til i dag tar det bare et par sekunder før han snakker om neste prosjekt. 

– Jeg har i alle år jobbet med kosthold og kreft. Da jeg tok doktorgraden min jobbet jeg med vitamin A. Dette er et vitamin som har viktige funksjoner for de aller fleste cellene i kroppen. Det er blant annet viktig for synet, immunforsvaret og regulering av cellenes vekst, sier Blomhoff.

Best mulig kosthold for kreftpasienter

Fra midten av 1990-tallet har Blomhoff forsket mer og mer på antioksidanter, matvarer og kreftpasienter. Ikke forebygging av kreft, men hvilket kosthold pasientene bør ha.

– Jeg ønsker å finne svaret på hva som er det beste kostholdet for ulike kreftpasienter. Er det et antioksidantrikt kosthold? Er det et betennelsesdempende kosthold? Eller er det matvarer som styrker kroppens eget stressforsvar?

Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse, sier han.

Dersom du spiser mye frukt og grønnsaker har du mindre risiko for å bli syk. Hvorfor det er slik vet vi ikke sikkert. Det vi vet er at det fungerer å innta disse stoffene ved å spise frukt og grønnsaker, men ikke hvorfor det er slik.

Kartlegger antioksidanter

For å finne ut av hvilke matvarer som fungerer best forsker Blomhoffs gruppe på matvarer som er rike på antioksidanter.

- For å kartlegge innholdet av antioksidanter, har vi fått tilsendt matvarer fra hele verden i 15 år. Utfra dette lagde vi en matvaretabell. Dette er en god kilde til å finne ut av om de antioksidantrike matvarene er de sunneste.

Selvlysende mus

Bilde av selvlysende mus. Foto: Ingvild Paur
Mus med en lever som lyser når antioksidantforsvaret blir aktivert. Kurkumin, et stoff som finnes i gurkemeie og karri har aktivert antioksidantforsvaret. Foto: Ingvild Paur.

For å teste ut om antioksidantrike matvarer hadde en gunstig effekt trengte Blomhoffs gruppe en god dyremodell. Det er her idéen om selvlysende mus kom inn i bildet.

Lysgenet fra sankthansorm ble satt inn i mus på en slik måte at lysstyrken i musas celler reflekterte nivået av stress.

– Vi hadde nå en dyremodell hvor vi kunne fore en mus og så måle lysstyrken fra musa. Lyset signaliserte betennelse eller oksidativt stress.

Oksidativt stress er skadevirkninger som antioksidantene skal beskytte mot.

Når så musene fikk spesielle antioksidantrike matvarer lyste de aktuelle organene mindre. Vi så at når disse stoffene ble tatt opp i tarmen og videre inn i blodet så ble betennelsen i for eksempel leveren dempet.

– Dette prinsippet kan vi også bruke til å måle hvordan matvarer og legemidler påvirker ulike sykdomsprosesser, for eksempel leddgikt eller kreft.

Brukt over hele verden

Mange forskere ble interessert i de selvlysende musene og de blir nå brukt ved over 50 universiteter over hele verden. Både legemidler og matvarer blir testet ved hjelp av musene.

– Det ekstra fine med modellen er at vi ikke trenger å avlive musene for måle effektene, påpeker Blomhoff.

Det er kombinasjonen av selvlysende mus og forskning på antioksidantrike matvarer som er grunnlaget for at Blomhoff i dag er en av verdens mest siterte forskere.

– Jeg er tilfreds og stolt over at mange forskere synes det vi publiserer er nyttig og at de bygger videre på vår kunnskap. Det er veldig stimulerende og inspirerende, sier han.

Stort forskningsprosjekt på kosthold og kreft

I dag er det god dokumentasjon på hvilket kosthold som kan forebygge kreftsykdommer.

– Det vi ikke har god nok kunnskap om er hva slags kosthold vi skal anbefale til kreftpasienter.

Forskergruppen tester ut nå ulike kosthold på pasienter med tykktarm- og endetarmskreft.

– Dette er et gigantisk forsøk vi skal holde på med de neste 15 årene. Her er både vi på UiO, OUS og Akershus Universitetssykehus involvert.

500 pasienter blir gjennomanalysert og fulgt opp i 15 år. Vi tar blodprøver og utfører tester for å avdekke hva som er det beste kostholdet for disse pasientene. Mange viktige stoffer blir tatt opp og brukt ulikt fra person til person, forklarer han.

– Persontilpasset medisin og ernæring er derfor veldig integrert i vår tankegang.

Frustrert over media

På spørsmål om alle oppslagene om antioksidanter i reklame og media svarer han:

– Jeg er frustrert over medias presentasjon av stoff om antioksidanter. Her virker det som om antioksidanter er løsningen på det meste. Og at det blir anbefalt høye doser av tilskudd i supplementer, særlig i mange reklamer.

Blomhoff advarer sterkt mot å ta antioksidant supplementer. Det finnes en del studier som viser at antioksidanter i tilskudd i store doser er skadelig. Det kan til og med føre til kreft.

Det er mange såkalte ernæringseksperter som uttaler seg i media.

Blomhoff påpeker at det bare er én yrkesgruppe som har en omfattende utdanning i ernæring og sykdom i Norge, og som samtidig er autoriserte til å utføre ernæringsbehandling på syke mennesker, nemlig kliniske ernæringsfysiologer.

– Kliniske ernæringsfysiologer som toppeksperter i Norge burde ta en langt mer aktiv del av debatten og påvirke samfunnsutviklingen, sier Blomhoff.

Han påpeker videre at slik situasjonen er i dag, med så mye støy i media, så er det meget vanskelig å orientere seg for befolkningen om hva som er et sunt kosthold.

– Helsemyndighetene i de aller fleste land får i store trekk  de samme rådene fra nasjonale ekspertgrupper når det gjelder hva som er godt kosthold. Fagfolkene er derfor i store trekk enige. Media skaper derimot mye kaos, sier han.

Kan du fortelle noe om deg selv som vil overraske kollegene dine?

– Jeg er antakeligvis en av de personene i Oslo som har laget mest mat på bål i Nordmarka. Dessuten elsker jeg Svalbard og jeg har vært på isbjørnjakt på Grønland, avslutter Rune Blomhoff.

Av Thomas Olafsen
Publisert 1. okt. 2015 09:17 - Sist endret 1. okt. 2015 10:46