Vant Idéprisen med forskerlinje-prosjekt

– I mitt hovedprosjekt for doktorgraden forsøker jeg å utvikle antiarytmisk behandling, som potensielt kan brukes for å behandle pasienter med alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, også kalt arytmier, sier Jonas Skogestad.

Tidligere forskerlinjestudenter Jan Magnus Aronsen og Jonas Skogestad (midten) med Ideprisen 2017. Et flott eksempel på hva et forskerlinje-prosjekt kan føre til. Foto: Inven2

– Vi har oppnådd veldig spennende resultater i våre musemodeller, så jeg sendte inn en søknad med tittelen "Målrettet behandling av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser" til Idéprisen 2017, som er en innovasjonspris på 250.000 kroner utlyst av Inven2 som går til de forskningsprosjektene med størst innovasjonspotensiale.

Blant 60 søkere ble Jonas Skogestad sitt prosjekt nominert som ett av tre til Idéprisen, og selve vinneren kåret gjennom en "folkeavstemning" på facebook. 

  • Navn: Jonas Skogestad
  • Stilling: Lege og forsker ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Ullevål sykehus
  • Aktuell med: Ny behandling av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser - Vinner av: Idéprisen 2017 / Folkets pris
  • Utdanning: Profesjonsstudiet medisin avsluttet 2016 og Forskerlinjen. Disputerte mai 2015 under tittelen "compartmentalized regulation of cardiac excitation-contraction coupling"

Hva  betyr det å vinne Idéprisen 2017?

– Det betyr faktisk veldig mye. For det første er det anerkjennelsen om at vår basalforskning har høy kvalitet og har kommersialiseringspotensial. For det andre vil premiepengene være veldig avgjørende for den kortsiktige driften av prosjektet, så disse midlene er veldig kjærkomne!

Hvorfor har du valgt å forske på hjerte og antiarytmisk behandling?

– Dette er egentlig litt tilfeldig. Jeg har alltid vært interessert i hjertet og basalforskning, men samtidig så var det en tilfeldighet at jeg møtte han som skulle bli min veileder. Vi kom i prat, snakket om forskning og han inviterte meg til laben. Og så søkte vi forskerlinjen!

Hvilke erfaringer ga Forskerlinjen deg?

– Forskerlinjen har betydd utrolig mye. Jeg begynte på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Ullevål og forskerlinjen etter 3. året på medisin, og selv om jeg alltid har hatt lyst til å forske, så hadde jeg neppe fått forsket så mye under studietiden uten et formalisert program som forskerlinjen.

Nå er jeg PhD-student på samme institutt som jeg var på under forskerlinjen, og har videreutviklet de prosjektene jeg jobbet på under perioden på forskerlinjen. 

Jeg holder på med basalforskning, og det er en veldig annerledes hverdag sammenlignet med å være medisinstudent og lege. Derfor var det mye å sette seg inn i og lære seg, og det ville knapt vært mulig uten et fulltidsår hvor jeg bare kunne fokusere på forskningen.

I tillegg tok jeg enda et permisjonsår hvor jeg jobbet fulltid som forsker på instituttet etter 4,5 år, og jobbet mye med forskningen ved siden av studiene. Dette har gjort at jeg har kommet relativt langt. Slik at når jeg nå jobber med doktorgraden kan jeg fokusere på kvalitet framfor kvantitet ettersom jeg har nok artikler til doktorgrad.


Hvor viktig har fagmiljøet vært for deg?

– I 2017 gjøres ingen forskning i et vakuum, så et godt fagmiljø er en forutsetning for god forskning.

Hva liker du best med forskningen din?

– Stort sett så jobber jeg med signaleringsmekanismer i hjerteceller som er veldig basale og mekanistiske. Dette liker jeg veldig godt, men samtidig så er målet hele tiden å tenke mulige måter å applisere dette på og utvikle ny behandling for hjertesykdom. Når vi nå ser ut til å ha klart å gjøre dette, så er dette selvfølgelig morsomt.

Hva vil forskningen din bety for pasienter fremover?

– Målet vårt er å få testet ut denne behandlingen på pasienter relativt snart, og det trenger ikke å være så forferdelig langt fram i tid, kanskje innen et par år. Da vil vi se om de spennende funnene i mus også gjelder for mennesker. Dette er det vanskelig å si noe om, men nær sagt all vellykket medikamentell behandling av mennesker starter i dyr, så dette er veien å gå.

Hva skjer videre nå?

– Vi jobber med parallelle løp nå, hvor vi på den ene siden fokuserer på de vitenskapelige aspektene og forsøker å få ferdigstilt denne studien. Den andre siden er kommersialiseringsløpet, som vi håper skal komme i gang snart og at vi da etter hvert kan teste behandlingen på pasienter med ulike former for arytmier.

Hvilke tips har du til studenter ved Forskerlinjen som ønsker å gå videre med forskningen sin?

– Du må synes at forskning er morsomt, og man må være dedikert. Dedikasjon for min del innebærer at jeg har jobbet mange helger, i all fall før jeg fikk barn, kvelder og ferier. Da de andre på kullet mitt jobbet som medisinstudent med lisens, så satt jeg på laben og gjorde elektrofysiologi.

Det finnes selvfølgelig kortere veier til doktorgrad, men du bør gjøre en ærlig avklaring med seg selv om hva som er målet med forskningen.

Av Christina Heesch
Publisert 5. juli 2017 16:50 - Sist endret 5. juli 2017 18:37