Akuttmedisinsk forskningsgruppe driver hovedsakelig med forskning innen akutt-/intensivmedisin, selvmordsatferd, psykotraumatologi og blodtrykk/stress/hypoksi.
Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Oslo er en faggruppe som ble etablert høsten 2006.
Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til aldersrelatert demens, som er et omfattende samfunnsproblem da vi mangler effektiv behandling.
Gruppen forsker på transport og sirkulering av nevrotransmittere og aminosyrer.
Gruppen omfatter et bredt spektrum av forskningsaktiviteter innen anestesirelaterte emner og intensivmedisinske problemstillinger:
ASP er et Nasjonalt kompetansesenter med formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge.
Vi forsker på tema som er relatert til arbeidsmedisin, trygdemedisin, helsefremming, forebygging og arbeidsrettet rehabilitering.
Rundt halvparten av jordens befolkning kan i løpet av sin levetid regne med å få alvorlig sykdom eller død relatert til den gradvise aterosklerotiske utvikling på innsiden av arteriene.
Autofagi, en prosess hvor cellen bryter ned deler av sitt eget cytoplasma i lysosomene, er vist å beskytte mot kreft og nevrodegenerative sykdommer.
Vi forsker på problemstillinger knyttet til sykdomsårsak og klinisk behandling av diabetes.
Forskergruppen studerer psykiske lidelser hos barn og ungdom ved å benytte en rekke ulike innfallsvinkler og metoder.
Vi forsker på inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki, spiseforstyrrelser hos små barn, ernæring ved tarmsvikt og alvorlig sykdom, og gastrostomi.
Forskningsgruppen arbeider primært med tverrfaglige studier om kort- og langtidskonsekvenser av ulike kirurgiske intervensjoner hos barn.
Barneortopedigruppens forskning er klinisk og eksperimentell.
Våre interesseområder er innen bevegelsesforstyrrelser og nevrodegenerative lidelser.
Minimal invasiv kirurgi utvikler seg raskt, og det er et stort behov for en systematisk utvikling og evaluering av disse metodene.
Vårt immunsystem beskytter kroppen mot sykdomsfremmende mikroorganismer. Dette gjøres blant annet ved hjelp av immunreseptorer på B- og T-celler som kalles antistoffer og T-cellereseptorer.
Vår gruppe utforsker stoffskifteavvik i sykdommer knyttet til hormonsystemet, og bruke dette for å gjenkjenne og finne nye biomarkører som kan brukes i diagnose, oppfølging og behandling.
Gruppen forsker på biologiske mekanismer ved alvorlige psykiske lidelser for å øke kunnskapen om disse lidelsene med betydning for forebygging, behandling, prognose og diagnostikk.
Blodcellene har mange oppgaver. Vi studerer mekanismer som regulerer betennelser og koagulering, med spesiell fokus på ekstracellulære vesikler.
Boccara-gruppens oppdrag er å gjennomføre innovative forskningsprosjekter på tvers av utviklingsnevrobiologi, systemnevrovitenskap og søvnforskning
Gruppen fokuserer på kliniske og translasjonsstudier ved brystkreft og har som målsetting å ha stor tverrfaglig bredde i forskningen.
Ved å undersøke subcellulær lokalisering og funksjonene til de forskjellige spleise-variantene av PKA (cAMP-avhengig protein kinase), vil vi bedre forstå spesifisiteten i cAMP-PKA signalveien og dens betydning ved sykdom.
Vi forsker på venøs trombose og maligne blodsykdommer.Vårt hovedfokus er studier av venøs trombose, kronisk lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi hos eldre.
Vi jobber med å avdekke egenskaper ved kromatin som styrer 3D genomarkitektur under adipogenese og brystkreftutvikling.
Vi jobber med å avdekke og forstå nye mekanismer for avslutning av autofagi, ved å bruke Drosophila som modell.
Forskningsgruppen ønsker å klarlegge mekanismene involvert I cAMP-mediert regulering av proliferasjon, DNA-skaderesponser og apoptose i lymfoide celler, for på den måten å kunne identifisere nye strategier for bedret terapi av kreftformer som akutt lymfoblastisk leukemi hos barn.
Gruppen har hovedfokus på maligne blod- og benmargssykdommer, men også internasjonalt samarbeid om ikke-maligne cellulære blodsykdommer.
Gruppen studerer T- og B- celler og deres betydning for autoimmune sykdommer og immunovervåkning av kreft. Vi ser også på muligheten for utvikling av nye vaksiner.
Vi ønsker å øke forståelsen for hvordan reparasjon av oksidativ DNA-skade motvirker kreftutvikling og degenerering av hjernen.
Forskergruppen studerer hjernens blodsirkulasjon og hjerneslagsykdommer.
CHARM er et forsknings- og brukernettverk for rehabiliteringstjenesteforskning.
Forskergruppen undersøker og analyserer bevegelsen av ledd, bein eller implantater ved å benytte 3-dimensjonale analyser i kroppen, såkalt RSA - Radiostereometrisk analyse.
Forskergruppen ClinVir driver klinisk virologisk forskning og vaksinestudier. Vårt hovedfokus er viral hepatitt, enteriske virus, luftveisvirus, virusinfeksjoner ved immunsvikt og virale infeksjoner hos gravide og nyfødte.
Tarmkreft rammer mange, og nesten halvparten opplever at sykdommen sprer seg til andre organer. De fleste har da dessverre uhelbredelig kreft som ikke kan oppdages av immunsystemet.
Gruppens forskning er primært fokusert mot øre og hørsel.
Forskergruppen arbeider med ulike aspekter ved delirium hos eldre: Forekomst, risikofaktorer, prognose, forebygging, behandling og patofysiologiske mekanismer.
Profil på forskningen kan sammenfattes i begrepet klinikknær forskning av alle type demenssykdommer.
Vi arbeider med kliniske og basalmedisinske problemstillinger knyttet til type I diabetes og dets komplikasjoner.
Vi jobber med å utvikle digitale løsninger som kan styrke kunnskap om helse, egenmestring, kommunikasjon og samhandling.
Gruppen vår utvikler nye dataverktøy for effektiv bruk av genomiske data i helsevesenet, en viktig forutsetning for moderne presisjonsmedisin.
Vi forsker på egenskaper ved og samspillet mellom helsepersonell, pasienter og pårørende, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og ulike praksis- og kompetansemodeller.
DNA reparasjon er det samlende fokus i gruppen.
Vi studerer endringer i kodeegenskaper for DNA, RNA og aminosyrene i proteiner, og faktorene som fører til disse endringene.
Rusmiddelmisbruk og avhengighet har en rekke sosiale, psykiske og somatiske følger som gir utfordringer både innenfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Gruppen har som mål å utvikle nye T-cellebaserte konsepter for kreftimmunterapi for å undertrykke selvtoleranse i kreft.
Forskningsgruppens mål er å utvikle fremtidige behandlinger mot hjertesykdom. Vår visjon er å forstå de molekylære mekanismene som fører til hjertesykdom, slik at vi kan utvikle målrettet terapi som direkte motvirker sykdommen og samtidig gir et minimum av bivirkninger.
Hovedmålet med forskningen i gruppen er å forstå mekanismer som regulerer betennelse i gallegangene, med fokus på immunologi.
ERGO – Epilepsy Research Group of Oslo - er forskningsgruppen for epilepsi i Nevrologisk avdeling.
Forskningsgruppen jobber med statistiske og epidemiologiske prosjekter.
Vi fokuserer på å forstå matens roller i vekst, utvikling samt forebygging av livsstilssykdommer som diabetes og hjerteinfarkt. Vi forsker på de cellulære transportmekanismene og effektene til cellevekst, funksjon og metabolisme til kostholdslipider og andre matbestanddeler.
Vi forsker på ernæringsstatus hos barn og voksne med kreft og gastrointestinale tilstander, og undersøker hvordan tilpasset kostbehandling kan forbedre deres helse og livskvalitet.
Vi forsker på kolesterol-indusert inflammasjon og tidlig aterosklerose og hvordan kostfaktorer kan påvirke dette.
Me forskar på samanhengen mellom kosthald og ulike sjukdommar, særleg kreft og skrøpelegdom.
Gruppen forsker på epilepsi i sebrafisk for å forstå mekanismene bak hvem som får anfall og hvorfor. Kunnskapen kan senere benyttes til å utvikle nye og mer effektiv medisiner mot epilepsi hos mennesker.
Forskergruppen benytter systematisk og variert forskningsmetodologi for å gi ny informasjon som er essensiell for politikkutforming med formål om å forbedre folkehelsen.
Gruppens fokus er todelt. Vi studerer både komparative effekter av legemiddelbruk og cellulære mekanismer for å identifisere mulige angrepspunkter for ny medikamentell behandling.
Hvordan kan vi best forebygge metabolsk sykdom og fremme helse hos kvinner som har født barn.
Forskningsgruppen har interesser innen et bredt spekter av tilnærminger til studier av hvordan miljøforhold og gener påvirker helsen.
Målet til denne forskergruppen er å identifisere forskjellige sykdomsforløp ved psykotiske lidelser og kjennetegn ved disse, gjennom å gjøre longitudinelle studier av deltakere rekruttert ved sin første behandling.
Vi er opptatt av mekanismene for hvordan autoimmune sykdommer utvikles hos mennesker, og spesielt opptatt av hvordan miljøfaktorer samvirker med gener for å gi sykdom.
Økt kunnskap om hvordan sykdommer oppstår og utvikler seg har ført til nye medikamenter og behandlingsformer.
Fysioterapi i primærhelsetjenesten
Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus forsker blant annet på svangerskapskomplikasjoner, gynekologisk cancer og urogynekologi.
Forskergruppene i gastroenterologisk kirurgi ved Ahus vil forbedre dagens behandlingsrutiner og finne ny kunnskap innen våre pasientkategorier.
Gruppen arbeider med ulike prosjekter relatert til eller utgående fra gastrointestinal endoskopi.
Vi ønsker å forstå betydningen av arvelige faktorer for utvikling av autoimmune sykdommer.
Vårt hovedfokus er studier av mekanismer invorvert i endring og vedlikehold av genomer i både bakterier og menneske, og effekten dette har på funksjon og sykdom.
Gruppens hovedmål er å karakterisere og forstå hvordan tarmfloraen påvirker kroniske betennelsessykdommer, med et særlig fokus på leversykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC) og inflammatorisk tarmsykdom (IBD) som er assosiert med PSC.
Vi gjennomfører detaljert karakterisering av genomisk variasjon, primært hos pasienter med sjeldne nevrologiske sykdommer eller syndromer.
Et menneskes individuelle arveanlegg, genotypen, har mange virkninger i kroppen, såkalt fenotype. Nylig utvikling i genteknologi, bioinformatikk og genomiske undersøkelser gir store muligheter for å finne molekylære årsaker til genetiske tilstander.
Forskergruppen GliaLab forsker på astrocytter, de stjerneformede gliacellene som omgir nervecellene i hjernen.
Vår forskningsgruppe er spesielt opptatt av ernæring for utsatte befolkningsgrupper og pasienter med kronisk sykdom, både innenlands og i det sørlige Afrika.
Ulikhet og urettferdighet i helse står sentralt på den globale helseagendaen. Forskergruppen GHE bruker metoder og perspektiver fra medisin og helsevitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora for å analysere ulikhet i helse og tilgang til helseressurser, og prosessene som fører til disse forskjellene.
Vi studerer proteoglykan endringer ved inflammasjon og fedme og i nyrer relatert til diabetes. Vi arbeider også med kost og helse for utviklingshemmede.
Vår lab studerer hvordan hjernen omdanner sensorisk informasjon til oppfatninger av omverdenen. Fysiske stimuli som når våre øyne og ører er svært komplekse, men likevel synes vår oppfatning av den ytre verden ganske enkel. For å forstå hvordan vi er i stand til å samhandle med den fysiske verden så effektivt, studerer vi de grunnleggende prinsippene om hvordan kretsene i hjernen virker.
Forskergruppen er knyttet til Avdeling for gynekologisk kreft i Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus og er en del av Nasjonalt kompetansesenter for gynekologisk kreft.
I vårt laboratorium bruker vi myke biomaterialer, slik som lipidmembraner, for å etterligne oppførselen til levende celler. Ved å modellere en kompleks celle med minimale former i våre forsøk, har vi som mål å få en dypere forståelse av visse biologiske prosesser, herunder bl.a. migrasjon (taxis), mekaniske skader og reparasjoner.
Gruppen forsker på kommunikasjon og samhandling i helsesektoren med særlig fokus på klinisk kommunikasjon og publikums forståelse av medisinsk forskning.
Vi forsker på ledelse, organisering, tjenesteutvikling og prioritering innen helsevesenet.
Helsetjenesteforskning er et bredt sammensatt anvendt forskningsfelt hvor vi med ulike metoder forsker på helsetjenesten.
Forskning innenfor helseøkonomi og helsepolitikk er generelt nært koblet til pågående saker innenfor politikken.
Forskergruppen driver alt fra basalforskning og translasjonsforskning til epidemiologiske og kliniske studier relatert til trombose- og hemostaseproblematikk.
Gruppen forsker på behandling, prognose og overlevelse etter kritiske tilstander for hjertet og hjernen.
Gruppen forsker på psykoselidelser, med fokus på etiologi, nevroanatomi og tidlige risikofaktorer. Vi undersøker strukturelle hjerneforandringer, hvordan de oppstår og hvordan de utvikler seg over tid ved psykoselidelser.
Forskningsgruppens overordnede målsettinger er 1) å gi ny kunnskap om hjernens plastisitet i voksen alder og dens betydning for nevrologiske og psykiatriske sykdommer og 2) å bidra til brobygging mellom nevrologisk og psykiatrisk forskning.
Laboratorium for hjerneutvikling og funksjonell billedgjøring (Laboratory of Neural Development and Optical Recording, eller NDEVOR) forsker på utviklingen av nevrale kretser i hjernen og på stamceller som kilde for nye nerveceller.
Vårt hovedfokus er atrieflimmer, hjerneslag og sammenhengen mellom disse.
Målet med vår forskning er å forbedre diagnostikk og behandling av hjertesykdommer.
Forskningsgruppen arbeider for å utvide forståelsen av de patofysiologiske mekanismene som fører til akutt iskemisk skade med påfølgende omforming som kan lede til hjertesvikt. Gruppen ønsker også å identifisere nye terapautiske mål for å kunne redusere skadene ved slike tilfeller.
Vi forsker på hodepine innen epidemiologi, genetikk, klinikk og behandling i tillegg til genetikk ved arvelig nevropatier.
Vår forskning fokuserer på to kjerneområder: hudinflammasjon og hudkreft.
Vi studerer hvordan hjertet og sirkulasjonen blir regulert både hos friske og syke mennesker. Vi undersøker samspillet mellom sirkulasjon og respirasjon, kontroll av hjernens blodtilførsel og hvordan det er et samspill mellom det autonome nervesystemet og endotelfunksjon.
Vi jobber med metoder for analyse av høydimensjonale data.
Bedre behandlingsformer for sjeldne immunsykdommer
Forskergruppen driver klinisk epidemiologsk forskning innenfor inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
Forskergruppene ved Immunbiologisk laboratorium undersøker immuncellenes rolle i autoimmune sykdommer og i forsvar mot kreft og infeksjoner.