English version of this page

Om forskerutdanningen

Hvert år disputerer omlag 200 doktorgradskandidater ved Det medisinske fakultetet.

Opptak av kandidater til ph.d.-programmet er meget viktig for rekrutteringen av fremtidige forskere til fakultetet. Programmet er også viktig for den pågående forskningen, siden ph.d.-prosjektene har tilknytning til fakultetets fagmiljøer. Resultatene fra disse prosjektene utgjør en plattform for fremtidig forskning.

Derfor arbeider vi for at forskerutdanningen ved fakultetet skal

  • være tilrettelagt på best mulig måte for at ph.d.-kandidat og veileder skal arbeide godt sammen,
  • utvikle god forskning,
  • utdanne kandidater som etisk sett har de riktige forskningsverdier og
  • utdanne kandidater som kan fortolke og forstå forskningsbasert kunnskap som er verdifull for samfunnet.

Ph.d.-programmet består av en forskningsdel med avhandling og disputas, og en opplæringsdel. Mer informasjon om oppbygging og struktur.

Historikk

Det medisinske fakultet ble grunnlagt i 1814, og den første disputasen ved fakultetet fant sted i 1817. I de siste tiårene har det vært en stor økning av antall disputaser. Dette skyldes politiske føringer både fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Fra 1. januar 1993 ble doktorgradsutdanningen formalisert ved alle norske universiteter og vitenskapelige høgskoler gjennom opprettelse av doktorgradsprogrammer hvor veiledning og forskerutdanning skjer innenfor en normert tid på tre år.

Den formaliserte gradstittelen for kandidater med medisinbakgrunn var Doctor Medicinae (dr.med.). Kandidater med annen fagbakgrunn ble tildelt graden organisert dr.philos. I oktober 2002 ble Philosophiae Doctor-graden (ph.d.-graden) innført nasjonalt og har siden høsten 2008 vært den eneste organiserte doktorgradstittelen som har blitt tildelt ved fakultetet.

Publisert 19. mai 2015 10:44 - Sist endret 4. sep. 2015 10:09