English version of this page

Slik vil Oxford og UiO endre pasientbehandlingen

 – Kliniske retningslinjer må bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag, sier UiO-professorene Eivind Engebretsen og Kristin Heggen. 

Professor Eivind Engebretsen og prodekan Kristin Heggen samarbeider tett med Oxford for å fornye retningslinjene for pasientbehandling. Foto: UiO

I dag veier forskningen fra såkalte randomiserte kontrollerte forsøk tyngst i retningslinjene for pasientbehandling.

– Denne forskningen forteller deg bare noe om gjennomsnittspasienten, ingenting om pasienten Hansen. Du må hente kunnskap fra Hansen selv og fra din egen erfaring med å snakke med pasienter som han. Da holder det ikke bare med forskningen, sier Engebretsen.

Oxford-samarbeid

Sammen med Trisha Greenhalgh, professor ved Universitetet i Oxford, jobber han og Heggen for at retningslinjer for pasientbehandling kan bedre kombinere forskning, klinisk erfaring og pasienters kunnskap om egen sykdom. 

–  Vår forskning vil bidra i utviklingen av best mulig metoder for å lage og bruke kliniske retningslinjer, sier Engebretsen.

Snart publiserer Heggen og Engebretsen en artikkel om dette temaet i tidsskriftet «Medicine, health care and philosophy». Artikkelen er et samarbeid med professor Greenhalgh og Scientia Fellow-postdoktor Sieste Weringa. Weringa er knyttet til både UiO og Oxford.  

Intuisjon i behandling

Engebretsen og medforfatterne argumenterer for det de kaller retningslinjer for intuisjon satt i system, forskerne mener dette kan gi klinikerne bedre grunnlag til å ta beslutninger i pasientbehandling. 

I den ferske artikkelen setter de spørsmålstegn ved hvor bra det er med en standardisering av pasientbehandling. De mener usikkerhet ikke er uheldig eller uunngåelig, men en produktiv komponent i beslutningsprosessen.  Å tolke retningslinjene i lys av hver enkelt pasient og å la seg "overraske" i møtet med pasienten mener de er avgjørende.

Om du ikke tar de individuelle faktorene med i vurderingen, kan behandlingen bli helt feil. Det fikk Greenhalgh selv erfare etter en sykkelulykke. Dette er en erfaring Oxford-professoren ofte bruker som et eksempel på nettopp hvor feil det kan bli om man skal følge de vitenkapsbaserte retningslinjene slavisk.  

Den sporty 55-åringen fikk tilbud om fallforebyggende behandling for eldre. 

Tverrfaglig

Artikkelen er en av flere som er et resultat av samarbeidet mellom Oxford og UiO. Samarbeidet begynte som en faglig dialog på Twitter mellom Greenhalgh og Engebretsen.  

Nå er det en del av Helsevitenskapelig Utdanningssenter (HUS) ved Det medisinske fakultet ved UiO (MED) og forskergruppa KNOWIT– kunnskap, implementering og translasjon ved Helsam som ledes av Engebretsen.

–  Med HUS er vi en del av et større miljø som er opptatt av kunnskap, læring og kunnskapsoverføring, sier Engebretsen og fortsetter:

–  Der kan vi jobbe med andre forskere som er interessert i kunnskapsoverføring og hvordan  man kan bruke ny teknologi til dette.  Jeg ser HUS som et flott nettverk for utveksling mellom arbeidet vi driver med i min forskergruppe ved Helsam og andre forskergrupper ved MED, sier han. 

Av Monica Bring Estensen
Publisert 27. mai 2016 13:48 - Sist endret 16. juni 2016 16:14