English version of this page

Samarbeidsprosjekt mellom MED og HF får støtte fra CAS

En internasjonal, tverrfaglig forskergruppe, ledet av forskere fra MED og HF, fikk nylig støtte fra Centre for Advanced Study (CAS) for å forske på «kunnskapsoversettelse».  

Eivind Engebretsen, professor ved Det medisinske fakultet, og førsteamanuensis John Ødemark fra Det humanistiske fakultet. Foto: UiO

Det kan være utfordrende å oversette medisinsk kunnskap fra forskning til praksis, eller oversette kunnskap mellom kulturer. Det er nettopp dette som er hovedfokuset når det tverrfaglige UiO-prosjektet «The Body in Translation – Historicising and Reinventing Medical Humanities and Knowledge Translation» inntar Centre for Advanced Study (CAS) ved Det norske vitenskapsakademi i 2019. 

Forskergruppen er ledet av Eivind Engebretsen, professor ved Det medisinske fakultet, og førsteamanuensis John Ødemark fra Det humanistiske fakultet. Begge jobber til daglig med translasjonsteori, også kalt oversettelsesteori.

I CAS-prosjektet vil de se på hvordan deres ulike fagretningers tilsynelatende svært ulike tilnærminger til «oversettelse» kan dra nytte av hverandres erfaringer, metoder og modeller, for på den måten å bidra til en fornyet forståelse av medisinsk kunnskapstranslasjon. Utveksling mellom medisinens og humaniorafagenes syns på translasjon er særlig aktuelt i et samfunn der medisinsk kunnskap «oversettes» og anvendes i møte med en flerkulturell og flerspråklig pasientgruppe

«Oversetter» kunnskap

Kort fortalt skal prosjektet undersøke og sammenligne forståelser av - og ulike modeller for-  translasjon i medisin og humaniora.

«Kunnskapstranslasjon» og «translasjonsforskning» er betydningsfulle praksiser og begreper innenfor moderne medisinsk forskning. Det handler om å omsette basalforskning til klinisk forskning og mer generelt, om å gjøre forskningsresultater anvendelige for klinisk praksis.

Innenfor samfunnsfag og humaniora er translasjon også et nøkkelbegrep som har resultert i en rekke modeller og teorier om oversettelse både mellom ulike språk og ulike kulturer. Det har imidlertid vært lite «oversettelse» mellom medisinens og humanioras translasjonsbegreper. 

– Vi mener translasjonsteori fra humaniorafagene kan gi nyttig kunnskap til medisinen om hvordan kultur, tekst og tolkning innvirker på translasjonsprosesser. Humanioraen som arbeider med oversettelse som en språklig og kulturell prosess kan på sin side lære av medisinen at translasjon også handler om biologi og kropp. I humaniora har det vært mye snakk om kulturrelativisme - det vil si at alle oversettelser er like gode så lenge de treffer mottakerkulturen. De medisinske translasjonsmodellene kan minne humanistene om oversettelsens materielle rammer og grenser, sier Engebretsen.

Internasjonal tenketank

Gruppen har nettopp publisert en programerklæring for prosjektet sammen med filosof og Holbergprisvinner Julia Kristeva. 

–  CAS-oppholdet gir oss muligheten til å realisere den internasjonale tenketanken som vi annonserer i denne artikkelen med verdensledende forskere innenfor begge fagfelt, sier Engebretsen.

Senter for grunnforskning ved Det norske vitenskapsakademi ble etablert av Gudmun Hernes i 1989 og var den første eliteforskningsinstitusjonen i Norge. Siden den gang har CAS huset en rekke verdensledende forskere fra flere fagfelt, herunder nobelprisvinner i medisin John O’Keefe.  

Det er andre gang siden CAS ble opprettet at en forsker fra Det medisinske fakultet har fått støtte. Forskergruppen vil være en del av CAS fra 2019 til 2020. 

Av Monica Bring Estensen
Publisert 19. okt. 2017 16:16 - Sist endret 6. nov. 2017 15:51