Medisinsk etikk og forskningsetikk
Medisinsk etikk er et fagområde som søker å analysere og forstå de ulike etiske dilemmaer og utfordringer som helsetjenesten og dens medisinske og helsefaglige utøvere står overfor i møte med den enkelte pasient, pårørende, kolleger og samfunnet forøvrig.
Illustrasjon: colourbox.com
Historisk har medisinsk etikk røtter tilbake til antikkens greske medisin, men som akademisk disiplin har faget en historie på knapt 45 år. Norge var veldig tidlig ute da en av de første doktoravhandlingene innen fagområdet, ‘Kontrollerte kliniske forsøk på mennesker’, ble skrevet allerede i 1966 av legen, Erik Enger. Dette var samme året som Henry K. Beecher’s artikkel “Ethics and Clinical Research” sente sjokkbølger gjennom det amerikanske medisinske establishment. Artikkelen som ble publisert i New England Journal of Medicine dokumenterte flere eksempler på grove forskningsetiske overtramp begått av fremtredende amerikanske medisinske forskere.
Disse avsløringer og utviklingen av avansert medisinsk teknologi som muliggjorde nyre- og hjertetransplanatsjoner gjorde at man både i USA og i flere europeiske land, så nødvendigheten av etablere medisinsk etikk som et eget akademisk fag, samtidig som prosessen med å etablere forskningsetiske komiteer også ble igangsatt i mange land. I Norge førte dette til opprettelsen av Rådet for medisinsk forsknings etikkutvalg i 1978 og et system av regionale forskningsetiske komiteer i 1988.
Året etter ble Senter for medisinsk etikk (SME) etablert som et tverrfaglig senter for forskning, undervisning, kompetanseoppbygging og formidling innen medisinsk etikk. Aktuelle problemområder SME jobber med er avslutning av livsforlengende behandling, publiseringsetikk, global forskningsetikk og rettferdig fordeling av helsetjenester. I tillegg har SME som oppgave å bidra til fagutvikling og kompetanseoppbygging av de kliniskeetikk komiteene (KEK) og styrking av systematisk etikkarbeid i kommunehelsetjenesten i Norge. Dette arbeidet er et bidrag til å øke etisk bevissthet rundt vanskelige valg og etiske dilemma i klinisk arbeid, å være en beslutningsstøtte for helsepersonell og å bedre pasienters og pårørendes møter med helsetjenesten.
SMEs tverrfaglighet reflekterer et viktig kjennetegn ved faget medisinsk etikk; det retter seg mot helsetjenestens ulike aktører og brukere, men faget henter kunnskap og inspirasjon ikke bare fra medisin og helsefagene, men også fra humanistiske fagdisipliner som filosofi, historie, kulturfag, teologi, litteratur og fra samfunnsvitenskapelige disipliner som antropologi, juss, sosiologi, statsvitenskap og økonomi. Et annet kjennetegn ved medisinsk etikk er at faget er gjenstand for stor offentlig interesse, noe som gjenspeiles i ukentlige oppslag i ulike media om medisinsk-etiske problemstillinger. Av denne grunn representerer medisinsk etikk en viktig deltager og normativ premissleverandør for den pågående samtalen mellom helsetjenesten, medisinsk- og helserelatert forskning og samfunnet for øvrig.