Vi forsker på: Genetikk og epidemiologi

Genetikk og epidemiologi er viktige fagområder som griper inn i flere forskjellige medisinske forskningsfelt. Forskere innen både helse og samfunn, basalmedisin og klinisk medisin forsker på og støtter seg på forskning innen dette feltet i sin forskning.

Illustrasjon: colourbox.com

Epidemiologi

Epidemiologi omfatter det teoretiske grunnlaget for å kunne beskrive sykdommers utbredelse og sammenhenger mellom livsvilkår, miljøforhold, arvelige forhold og helseskader. I tillegg har man innenfor epidemiologi utviklet kvantitative metoder til å vurdere effekt av ulike behandlingstiltak og forebyggende virksomhet.

Epidemiologiske metoder er designet med henblikk på å fremskaffe valid (unbiased) informasjon fra grupper av individer med formål å teste hypoteser og karakterisere helsen i populasjoner. Epidemiologiske data fremskaffer det kvantitative grunnlag for folkehelsepolitikk og klinisk virksomhet, og er basis for forebyggende tiltak innen folkehelsearbeid.

Epidemiologi utgjør i dag en vesentlig del av grunnlaget for medisinsk vitenskapelig virksomhet. Epidemiologiske metoder er knyttet til planlegging, gjennomføring og statistisk analyse og fortolkning av en vesentlig del av samfunnsmedisinske undersøkelser.

Epidemiologisk forsking på IMB er rettet mot viktige kilder tilskjevhet, metoder for kausal inferens, matematisk modellering av smittsomme sykdommer, samfunnsernæring og studier av livsstil og risiko for kroniske sykdommer.

Genetikk

I genetikk forsker man på i hvlken grad egenskaper er arvelige. Et hovedfokus i moderne medisinsk genetisk forskning er å undersøke hvordan variasjon i våre DNA molekyler påvirker utvikling av ulike sykdommer. Alle DNA molekylene i våre celler utgjør tilsammen vårt genom. Det første humane genom ble kartlagt i år 2001. Innen utgangen av 2011 er det forventet at over 30.000 individer vil få kartlagt sine genomer. Dette vil gi oss ny kunnskap om genetisk variasjon og i hvordan denne variasjonen i noen tilfeller fører til sykdom hos mennesker.

Det foregår for tiden en rivende teknologiutvikling som gjør at det å undersøke våre DNA molekyler er blitt både mer effektiv og rimeligere. Universitetet i Oslo har en nasjonal kjernefasilitet for storskalert analyse av DNA molekyler, såkalt DNA sekvensering; The Norwegian Sequecning Center. DNA sekvensering gir svært store datamengder, og man er avhengig av avansert databehandling for å tolke dataene. Kompetanse i bioinformatikk og biostatistikk er derfor blitt svært viktig i genetisk forskning de senere år.

Genetisk variasjon påvirker ikke bare hvilke sykdommer vi rammes av, men også hvordan vi reagerer på ulike typer medisinsk behandling. I hvilken grad man får god effekt av en behandling eller får bivirkninger, er i stor grad bestemt av hvilke genvarianter man har. Økt kunnskap om genetisk variasjon og dens betydning vil gjøre det mulig å skreddersy behandlingen til den enkelte pasient på en langt bedre måte enn hva som er tilfellet i dag. Genetikk er derfor et helt sentralt fagfelt for utvikling mot individualisert medisinsk behandling

Epigenetikk

Epigenetikk betyr ”ved siden av genetikk” og beskriver et relativt nytt forskningsfelt hvor man studerer hvordan gener skrus av og på i ulike celletyper. Alle celler i kroppen har det samme genomet, og genomet kan sees på som en stor oppskriftsbok som inneholder de oppskriftene som er nødvendige for at cellene skal kunne utføre sine oppgaver. Ulike celler bruker naturlig nok ulike deler av oppskriftsboken da de har ulike funksjoner. Dette betyr at det i ulike celletyper vil være forskjeller med tanke på hvilke gener som er skrudd av og hvilke som er skrudd på. Hvorvidt et gen er skrudd av eller på bestemmes blant annet av noen kjemiske av- og på-knapper som settes på DNA molekylene eller proteiner som er bundet til DNA molekylene. Det å studere disse av- og påknappene er sentralt i epigenetisk forskning

Nyere forskning har vist at miljøfaktorer i noen tilfeller virker på oss gjennom å endre slike av- og påknapper og på den måten påvirker aktivitetsnivået til våre gener. Epigenetisk forskning vil derfor kunne bidra til å studere effekten av miljøfaktorer på for eksemepel sykdomsutvikling. Epigenetikk kan i denne sammenhengen sies å bygge bro mellom klassisk epidemiologisk forskning og genetisk forskning. Epigenetisk variasjon er vist å kunne påvirke hvilke sykdommer man rammes av, og mye forskning foregår for å studere dette nærmere

Forskergrupper

Forskningssentre

Publisert 30. mars 2011 23:39 - Sist endret 26. juni 2017 13:59