Vi forsker på: Infeksjoner

En infeksjon inntreffer når mikroorganismer invaderer og formerer seg i kroppen, og forårsaker skade på slimhinner, hud eller dypere vev.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Infeksjons-sykdommer

En infeksjonssykdom er smittsom og kan være forårsaket av bakterier, virus, sopp, parasitter eller prioner. Symptomene ved infeksjonssykdom er forårsaket både av mikrobens invasjon og av kroppens immunforsvar. Infeksjonssykdommer kan være akutte eller kroniske, og kan variere fra å være uskyldige, selvhelbredende og/eller lokaliserte tilstander til dramatiske tilstander med multiorgansvikt, som behandlet eller ubehandlet ender fatalt.

Infeksjonssykdommer er en spesielt viktig sykdoms- og dødsårsak i fattige land, men også i vår del av verden utgjør infeksjonssykdommer et betydelig helseproblem. Vertsrespons og kroniske infeksjoner er  noen av de viktigste forskningsområdene for øyeblikket.

Tuberkulose

Tuberkulose er et av temaene vi forsker på ved fakultetet. Herunder momenter som

  • Immunologisk karakterisering av latent og aktiv tuberkulose
  • Prognostiske immunologiske markører for behandlingsrespons av (resistent) tuberkulose
  • Nye stammer av tuberkelbassiler i epidemien på 1980-tallet. I nordvestrussland viste de såkalte Beijingstammene å forklare hele epidemien, mens disse i de andre landene var knyttet til migrasjon, byer og uheldig bruk av medisner mot tuberkulose.
  • Utvikling av en hurtigtest for tuberkulose til bruk der folk som hoster først kommer i kontakt med helsesystemet.
  • Studier av tuberkulosens molekylære epidemiologi, epidemiologi og immunologi blant Etiopiske kvegnomader og dyrene deres
  • Humoral og cellulær immunbeskyttelse ved infeksjon med tuberkelbasiller.
  • Årsaker til diagnostisk forsinkelse og dårlig behandlingsresultat for tuberkulose i Nordvestrussland.
  • Effekten av vaksinasjon på symptomfri bæring av meningokokker i halsen hos skolebarn i Burkina Faso

HIV

HIV er vårt tids nye pandemi med ca. 7000 nysmittede pr dag. Ca 1/3 av verdens HIV-smittede får behandlingstilbud, hvorav de fleste får medikamenter som er relativt billige men med bivirkningshyppighet som gjør at enkelte av midlene ikke lenger brukes i industrilandene. HIV-infeksjonens natur er fortsatt inkomplett forstått, noe som er nødvendig for å lete etter alternative terapiformer, vaksiner og bedre beslutningsgrunnlag for bedre å selektere pasienter som bør starte tidligere med medisiner. Følgende forskningsområder er i dag prioritert ved UiO:

  • Karakterisering og terapeutisk modulering av kronisk immunaktivering som ledsager HIV-infeksjonen
  • Karakterisering av prognostiske faktorer ved ubehandlet HIV
  • Terapeutiske HIV vaksiner
  • Betydningen av kronisk schistosomiasis for HIV-smitterisiko i endemiske områder i Afrika
  • Karakterisering og modulering av "lekk tarm"-mekanismer ved HIV

Forskergrupper

Forskningssentre

Publisert 24. mars 2011 09:37 - Sist endret 7. apr. 2017 10:39