Vi forsker på: Makt og kjønn i helsetjenesten

Forskning om makt og kjønn knyttes i denne sammenhengen opp mot helsefaglig yrkesutøvelse og utdanning. Premissene for maktutøvelse innenfor velferdsstatens yrker er betydelig endret fra 1990-tallet.

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Omsorgssektoren karakteriseres av og til som en enkjønnet arena og det er interessant å utforske sammenhenger mellom nye styringssystemer i relasjon til kvinner - og menns -forvaltning av den nye politikken.

Brukerrettigheter

Det har pågått en demokratiseringsprosess med vekt på brukerrettigheter og autonomi. Tilpasning av tiltak til brukernes behov synes å være et stadig mer tydelig trekk i den politisk administrative retorikken. De fleste velferdspolitiske tiltak innrettes mot brukerretting eller brukermedvirkning. Helseprofesjonene kritiseres for svak ivaretakelse av brukerrettigheter og dårlig tilgjengelighet av helsetjenester.

Helsepersonells makt i forhold til pasienter

Det en betydelig kritikk mot informasjonsgjerrighet, autoritære profesjonsroller med monopol på definering av pasientens problemer og krenkende institusjonskulturer. Vi arbeider ut fra en forståelse om at makten ikke utslettes men forvandles og kanskje utydeliggjøres. Et aktuelt spørsmål er om makten tilsløres av den demokratiske retorikken om myndiggjøring og maktdeling. Forvaltes makten i profesjonelt omsorgsarbeid ulikt av henholdsvis kvinnelige og mannlige omsorgsutøvere?

Maskulinitet og omsorg

I tillegg til å ha et forskningsfokus på mulige sammenhenger mellom makt og kjønn i omsorgsarbeid, er vi opptatt av maskulinitet og omsorg. Vi undersøker for eksempel den manglende rekruttering av menn til sykepleierutdanning i Norge (7 %). Vi er også opptatt av hvordan de norske menn som faktiske er sykepleiere forvalter og forstår det å være mann og utøve profesjonell/faglært omsorg.

Overvekt og kulturell kroppsfiksering

Knyttet til tematikken makt og kjønn er det også forskning som fokuserer på helse og sykdom med særlig blikk for overvektsproblematikk. Hvordan forholder kvinner og menn seg til det å leve som overvektige i vår samtid med en kraftfull kulturell kroppsfiksering? Hva betyr kjønn for måten kvinner og menn forholder seg til og inngår i organiserte slanketerapeutiske tilbud?

    Publisert 24. mars 2011 12:39 - Sist endret 9. juli 2014 10:42