Vi forsker på: Nyrer og urinveier

Nyrene renser filtrerer visse avfallsstoffene fra blodet og denne filtrasjonsvæsken er urinen.  Urinen ledes gjennom urtinlederne ned i urinblæren som samler opp urinen inntil den forlater kroppen gjennom urinrøret.  Nyrene regulerer også  vann- og saltbalansen i kroppen.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nyrer

Nyrene er relativt små parete bønneformete organer (12-14 cm lange), men ikke desto mindre er funksjonen i nyrene helt livsnødvendig. Hver nyre består av om lag 1-1,5 millioner små enheter, nefroner, som starter med glomerulus hvor vann og salter fra plasma filtreres ut og fjernes via et   rørsystem (tubulus) som justerer innholdet av vann, salt og surhetsgrad slik at man ender opp med urin.

Nyrene har mange andre viktige funksjoner, men det mest synlige er urinproduksjonen på 1,5-2 L/døgn etter at nærmere 180 L væske er blitt filtrert gjennom nyrene.  Oppbyggingen  og funksjonene til nyrene er uhyre komplisert. Nyrene fjerner avfallstoffer fra blodet, men bevarer nødvendige stoffer, passer på væskebalansen i kroppen, og regulerer med stor nøyaktighet mengden av ulike salter og surhetsgraden i kroppen. Nyrene med salt- og vannregulering styrer regulering av blodtrykket i kroppen vår. Nyrene  er sentrale i utskilling av medikamenter, og i regulering av flere hormonser som er viktige for blodtrykk, blodprosent og kalkbalanse. Fordi nyrene har så mange energikrevende funksjoner, med behov for god blodtilførsel er de også sårbare.

Kroniske nyresykdommer skyldes blant annet høyt blodtrykk, åreforkalkning, diabetes, eller infeksjoner, men immunologiske forstyrrelser og arvelige egenskaper kan også forårsake nyresykdom. Akutt nyreskade og nyresvikt kan oppstå bl.a. i forbindelse med skader, operasjoner, infeksjoner, medikamenter  eller toksiske stoffer, men de fleste er forbigående, men kan like fullt være behandlingstrengende.

Nyresykdom kan forekomme i alle aldre, men er mest vanlig hos personer over 60 år. Dersom nyrene svikter, vil det kunne lede til økt risiko for  hjerte og karsykdom, høyt blodtrykk og forstyrrelse i væske- og mineralbalansen.

Når nyrefunksjonen er rundt  10% er eneste behandling enten dialyse eller nyretranpslantasjon. Kronisk nyresykdom er ikke sjelden, hver 8 . person har en eller annen form for kronisk nyresykdom, hyppigheten høyest hos de eldste, men de mest alvorlige formene forekommer hos mindre enn 1%. Kostnadene ved alvorlig nyresykdom er store, både for enkeltpersoner pga plager og nedsatt livskvalitet, men og for samfunnet med høye behandlingskostnader.

Med vår forskning ved Institutt for klinisk medisin (IKM) og Oslo universitetssykehus (OUS) ønsker vi å øke forståelsen for nyresykdom, og bedre forebygging og  behandling og hindre  komplikasjoner forbundet med nyresykdom. Vi tror at investering i forskning og kunnskap tilegnet gjennom vitenskaplige undersøkelser vil være av stor betydning for nyrehelsen i Norge i framtida.

Ved IKM i samarbeid ved nyremiljøene ved OUS Rikshospitalet og OUS Ullevål gjøres forskningen pasientnært, og med mange ulike perspektiv. Epidemiologiske studier bidrar til kartlegging av risiko for nyreskade i ulike pasientgrupper, og hvordan nyrefunksjon kan påvirke utkomme for andre sykdommer. Kliniske studier og utprøvninger gir oss trygghet og svar på hvordan vi skal behandle pasienter.

Vi er opptatt  av forskning som kan beskytte nyrene,  men også å bedre overlevelse og hindre samsykelighet for pasienter med alvorlig nyresykdom, samt å øke livskvaliteten for pasientene med alvorlig nyresvikt som krever dialysebehandling. Et annet viktig aspekt er forskning omkring nyretransplantasjon i det vi har Europas største senter lokalsiert på OUS Rikshospitalet. Dette gir mulighet for pasientrelatert forskning  med fokus på behandlingstrategier og forebygging av komplikasjoner er sentralt. Noen problemstillinger krever store studier, større enn det vi kan få  ved et enkelt sykehus, men som vi kan få til i samarbeid med andre sykehus både i Norge og andre steder i verden.

Forskergrupper

Relevante emneord:

Nyresykdommer, Nefrologi, Urinveissykdommer, Urinveismisdannelser, Urologi, Sexologi, Kjønnssykdommer

Publisert 2. mai 2011 15:30 - Sist endret 12. okt. 2017 12:24