Forsiden UiO Det medisinske fakultet Institutt for helse og samfunn
print logo

De fattiges livsstilssykdom

Vi har lenge trodd at det er folk i den rike delen av verden som får diabetes. Men tre av fire diabetikere bor faktisk i lav- eller mellominntektsland. Forskere får stadig mer kunnskap om risiko for diabetes, og hvordan man kan forebygge denne livsstilssykdommen i ulike deler av verden.

Diabetes-workshop i Bangladesh
Foto: Akhtar Hussain

Diabetes-workshop i Bangladesh

Foto: Akhtar Hussain

Asia og Midtøsten hardt rammet av diabetes

Det er en misforståelse at diabetes er den rike manns sykdom. 3 av 4 personer med diabetes bor faktisk i lav- eller mellom-inntektsland. 92 millioner tilfeller finnes i Kina og 50 millioner i India. Midtøsten er likevel hardest rammet, hvor hele 1 av 5 personer har diabetes.

I følge WHO skyldes 60 prosent av alle dødsfall kroniske sykdommer, med diabetes som hovedårsak. 80 prosent av disse dødsfallene skjer i lavinntektsland.

Dyr behandling

– Diabetes har blitt et utviklingsspørsmål, sier æresdoktor Jean-Claude Mbanya.

Mbanya forteller at behandling av en diabetespasient i Kamerun koster dobbelt så mye som en gjennomsnittlig årsinntekt. Det får derfor kritiske konsekvenser for familien når en av dem får diabetes. Det Internasjonale Diabetes Forbundet (IDF), som ledes av Mbanya, estimerer at 12 prosent av verdens helsekostnader går til å behandle diabetes i 2010. 

Koblinger til andre utfordringer

Diabetes er i seg selv en stor global utfordring.  Koblinger til andre sykdommer gjør utfordringen ekstra stor. Personer med diabetes har tre ganger større sjanse for å få tuberkulose, og diabetes og malaria forekommer ofte samtidig i land med malariaepidemi.

Det viser seg også at noen antiretrovirale medisiner som brukes for å behandle HIV/aids øker risikoen for å få diabetes. Det er derfor viktig å se forebygging og behandling av ulike sykdommer i sammenheng. 

Økonomisk vekst gir livsstilsendringer

Forsker Julia Aneth Mbalilaki har sett at diabetes økte i Tanzania fra 1998 til 2008. Hun oppdaget også flere tilfeller av diabetes i byen enn på landet. Noe av forklaringen på dette er at økonomisk vekst fører til rask livsstilsendring. Flere får utdanning og flytter fra landsbygda for å få jobb. De får ofte mer stillesittende arbeid og er mindre fysisk aktive på fritiden, sammenlignet med folk på landsbygda. Tilgang til fet gatekjøkkenmat bidrar til endringer i kosthold. Disse endringene i livsstil fører til at midjemål øker og stadig flere får diabetes. 

Tynne mennesker kan også få diabetes

Selv om overvekt er en risikofaktor for diabetes, viser nyere studier at også tynne mennesker kan ha stor risiko for å få diabetes. Stipendiat Bishwajit kan fortelle at noen personer i Bangladesh med diabetes type 2  faktisk er enda tynnere enn normalt. Det ser ut til at asiater får diabetes med mindre overvekt enn i andre deler av verden. Samtidig får de alvorligere komplikasjoner og har større risiko for å dø av sykdommen.  Denne kunnskapen synliggjør viktigheten av å finne ut hvordan diabetes kan forebygges effektivt i Asia. 

Diabetes kan forebygges

Den gode nyheten er at type 2 diabetes kan forebygges. Det er derfor viktig å finne frem til fremgangsmåter som gir resultater. Siden livsstilsendring er tett knyttet til kultur, kan det være forskjell på hvilke intervensjoner som fungerer bra ulike steder i verden. 

Forebygging blant pakistanske innvandrerkvinner

Det viser seg at pakistanske kvinner har større risiko enn etniske nordmenn for å få type 2 diabetes. En tidligere undersøkelse av Anne Karen Jenum viser at 36 prosent av kvinnene fra det indiske subkontinentet, som bor på Romsås, har type 2-diabetes etter 40 års alder.

Postdoktor Victoria Telle Hjellset har i en studie funnet ut at type 2 diabetes hos pakistanske innvandrerkvinner kan forebygges ved hjelp av en kulturelt tilpasset livsstilsintervensjon. 198 pakistanske kvinner i Oslo deltok i det som anses som en anerkjent studie innen diabetesforebygging i EU. Det har ikke blitt utført tilsvarende studier på denne målgruppen tidligere.

Victoria vektlegger at kvinnene skal få kunnskap om kjent fysiologi og blodsukkerregulering, slik at de kan ta bevisste valg og mestre hverdagen i Norge bedre. Denne tilnærmingen har gitt svært gode resultater.

Æresdoktor Mbanya

Professor Mbanyas forskning fokuserer hovedsakelig på kulturelle diabetesrelaterte faktorer som ofte er unike for de afrikanske landene og samfunnene han studerer. Forskningen hans har vært av stor betydning for verdens bevissthet rundt diabetes type 2 i Afrika; et kontinent der sykdommer som diabetes altfor ofte blir oversett.

Mbanya er tilknyttet Institutt for helse og samfunn, hvor han blant annet har vært med i søknaden på et EU-prosjekt. Han har også veiledet en av våre studenter i Kamerun og vært opponent på disputas. 

1. september ble Mbanya tildelt tittelen som æresdoktor i en høytidelig seremoni ved UiO. Det er første gang UiO tildeler en slik æresbevisning til en afrikaner.

Rektor Ole Petter Ottersen overrekker Mbanya tittel som æresdoktor.

Foto: Francesco Saggio


 

Av Anbjørg Kolaas
Publisert 6. sep. 2011 16:53 - Sist endret 12. sep. 2011 13:24