10 fakta om helse og økonomi

1. Hvor mye penger bruker vi på helse i Norge?

I 2008 brukte man noe over 45 000 kroner per innbygger på helse.

Dette inkluderer utgifter til:

• sykehus
• rusbehandling
• psykiatri
• kommunehelsetjenesten
• medisiner
• tannlegetjenester
• sykehjem

2. Bruker vi mye i forhold til andre land?

Figuren nedenfor viser utgiftene til helse for forskjellige land slik det er oppgitt i oversiktene fra OECD. Norge kommer her høyt ut dersom vi måler utgiftene i dollar (justert for ulikheter i prisnivået, se den første figuren), men mer gjennomsnittlig dersom vi måler utgiftene i prosent av inntektene (Den andre figuren). Det er også problemer med å sammenligne tallene fordi Norge inkludere en stor andel av utgiftene til sykehjem som helseutgift, mens mange andre land har valgt å føre dette som en sosialutgift. Når man justerer for dette, får man at Norge fremdeles bruker mer enn de fleste andre land dersom vi måler utgiftene i dollar, men forskjellen er ikke så store som figuren kan gi inntrykk av.

3. Hvordan har utviklingen vært over tid?

I løpet av de siste femti årene har utgiftene til helseformål vokst betydelig både målt i dollar og som andel av bruttonasjonalproduktet.  I perioden etter år 2000 har veksten avtatt noe når man måler i forhold til inntektene.  Figuren nedenfor viser helseutgiftene som en andel av brutto nasjonalprodukt i de nordiske landene siden år 1960 (Norge er representert ved den lyseblå linjen).

4. Hva bruker vi helsepengene på?

Figuren nedenfor viser fordelingen av helseutgiftene på ulike kategorier i 2007. Informasjonen er fra OECD og bør behandles med varsomhet. Mange utgifter er vanskelig å finne igjen og dele opp i regnskapene. Samtidig som man bør være varsom med å tolke detaljene, avslører figuren flere viktige forhold. For eksempel ser man at det er feil å tenke på helseutgiftene som synonymt med sykehusutgiftene. Bare hver fjerde krone av de totale helseutgiftene går til sykehustjenester. Videre ser man hvor viktig utgiftene til sykehjem er: De utgjør nesten like mye som utgiftene til sykehusene.

5. Hva er sammenhengen mellom alder og helseutgifter?

Dersom vi fokuserer på utgiftene til behandling innen spesialisthelsetjenesten, viser det seg at man i gjennomsnitt bruker omkring 5000 kroner per person per år på personer som er under 40 år. Utgiftene stiger så til omtrent 10 000 kroner når man er 50 år, 20 000 kroner for de som er 70 år og 30 000 kroner per år for de som er 80 år og over. Dette inkludere bare utgifter til behandling som krever seng i sykehusene og ikke sykehjemsutgifter og ligende.

6. Hvordan finansierer vi helseutgiftene?

I Norge finansieres helseutgiftene i stor grad av overføringer fra det offentlige, men en del av utgiftene dekkes av pasientene (egenandeler, egenbetaling, tannlegetjenester, medisiner og hjelpemidler).  Denne andelen er ikke ubetydelig, men den er mindre i Norge enn i mange andre land. Helse er et område der mange mener det private markedet ikke virker både fordi det skaper ulikheter og fordi legene vet mer enn pasientene om hva pasienten trenger. Andre mener at disse problemene kan reduseres i et privat forsikringsmarked. Uansett om løsningen er privat eller offentlig, så har man imidlertid et system der en tredjepart  - det offentlige eller et forsikringsselskap - betaler for tjenester som gis til pasientene. Når andre betaler, er insentivene til effektivtet mindre. Slike forhold er en utfordring både for offentlige og private systemer.

7. Hvordan bestemmer man hvor mye penger et sykehus skal få?

Norge har organisert sykehusene i helseregioner og disse regionene får to typer overføringer. For det første får de en ramme basert på antall personer, antall eldre og lignende kriterier som sier noe om størrelsen på behovet. For det andre får regionene en overføring basert på hvor stor aktivitet de har. Aktiviteten måles i DRG-poeng (DRG = DiagnoseRelatert Gruppe). Når et sykehus behandler en pasient med en diagnose som krever mye ressurser, får de mange DRG-poeng. På denne måte håper myndighetene å stimulere til økt effektivitet ved å belønne de som har lave kostnader og høy aktivitet.

8. Hvordan er fordelingen av sykehusutgiftene?

Dersom man lister alle pasientene som i 2008 fikk behandling på sykehus fra de man brukte minst på til de man brukte mest på i løpet av et år, får man figuren nedenfor. Den viser, for eksempel, at de 20% ”billigste” pasientene står for 5% av alle utgiftene. 90% av pasientene står for noe over 50% av utgiftene. Det betyr også at de siste ”dyreste” 10% av pasientene utgjør nesten 50% av utgiftene.  Det betyr selvsagt ikke at de får ”for mye.” Det er helt naturlig at noen mottar flere tjenester tjenester nettopp fordi de trenger det mest. Figuren beskriver et mønster og peker på at utgiftene drives av noen grupper som trenger betydelige helsetjenester.

9. Hvor mange fastleger er det i Norge og hvor lenge er det vanlig å vente for å få legetime?

I juni 2010 var det 4087 fastleger i Norge. Kvinneandelen blant fastlegene har økt fra 29 % da fastlegeordningen ble innført i 2001, til dagens 35 %. Tall fra levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå tyder på at ventetiden for å få legetime er redusert etter at fastlegeordningen ble innført. Halvparten av respondentene i levekårsundersøkelsen fra 2008 oppga at de ventet tre dager eller mindre, og gjennomsnittlig ventetid var seks dager.

10. Hvordan får fastleger betalt?

Mer enn 90 % av fastlegene driver privat praksis. Privatpraktiserende fastleger mottar et fast tilskudd på 380 kroner per år for hver pasient de har på sin liste. I tillegg mottar de betaling for hver konsultasjon. Leger som ikke er spesialist i allmennmedisin får 136 kroner for hver konsultasjon, og beløpet betales i sin helhet av pasienten. Leger som er spesialist i allmennmedisin får 36 kroner fra HELFO i tillegg til 180 kroner av pasienten for hver konsultasjon . Dersom en konsultasjon varer lenger enn 20 minutter mottar fastlegene 143 kroner fra HELFO for hvert påbegynte kvarter

Av Hans Olav Melberg og Geir Godager (9 og 10)