Fedmepasient eller bare feit?

– Fedmekirurgi er mer enn magesekker og tarmer, sier forsker Bjørn Hofmann ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet – Dette handler om kultur og personlig integritet, ikke bare om kilo og helsegevinster.

Fedmeproblemet

Fedme er et stort og voksende folkehelseproblem i den vestlige verden. Analyser viser at personer som lider av fedme, koster helsevesenet 36—39 prosent mer enn andre.  Personer med ekstrem overvekt koster 81 prosent mer. Selv om fedmekirurgi er kostbart, sparer det samfunnet for store helseutgifter over tid.

I Norge opereres bare de alvorligste tilfellene. Selv om forskningen på feltet er begrenset, virker den entydig og overbevisende: Enten du teller kilo eller kroner, taler tallene for at beslutningstakerne bør åpne for mer bruk av kirurgi.

Bjørn Hoffmann ser på litt andre kostnader, og prisen den enkelte pasient må betale.  Han advarer mot å skape pasienter for livet, mot tap av personlig integritet, og - paradoksalt nok - mot innskrenket valgfrihet for den enkelte dersom retningslinjene endres og det blir lettere å få operasjon.

Der kniven ikke kommer til

For den som lider av fedme er fordommer og diskriminering, lavt selvbilde og kanskje sosial isolering svært alvorlige konsekvenser som går sterkt utover livskvaliteten. Undersøkelser viser at diskriminerende holdninger blomstrer like godt i helsevesenet som i arbeidslivet. Blant helsepersonell opprettholdes ofte fordommene mot den behandlede også etter operasjonen.

– Hvis vi klarer å gjøre folk mindre overvektige, vil de kanskje bli møtt på en annen måte ute blant folk, og selvtilliten blir bedre, sier Hofmann. Enkelte undersøkelser viser imidlertid at de som ikke oppnår ønsket effekt av operasjonen, får forverret sine psykiske problemene etter et kirurgisk inngrep. Skyldfølelsen blir enda større, for noe som kanskje hele tiden har vært et genetisk problem. (Og ikke en karakterbrist eller et ”adferdsproblem”.)

– Om vi åpner for flere fedmeoperasjoner i Norge, kan det paradoksalt nok også begrense valgfriheten for den enkelte. Det sosiale presset øker: Du kan jo enkelt skjære bort problemet! Hvorfor går du ikke bare og fikser det?

Hofmann mener derfor beslutningstakerne må vurdere nøye hvordan mer omfattende bruk av kirurgi vil påvirke fundamentale holdninger i samfunnet.

Fedmepasient eller bare feit?

Er fedme en sykdom? Høsten 2010 gikk bølgene høyt i norske medier. Fitnessdronning Kari Jaquesson gikk skarpt ut mot Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av fedme som en sykdom. Doktor og ”kostholdskjendis” Fedon Lindberg tok igjen. I kommentarfeltene gikk diskusjonene friskt mellom vanlige folk.

— Om fedme er en sykdom i utgangspunktet kan åpenbart diskuteres, men at personen er pasient etter en fedmeoperasjon, er det ingen tvil om, sier Hofmann.  Mange som har gjennomgått operasjon, vil få endret næringsopptak som følge av inngrepet, og mange må medisineres for feilernæring i ettertid.

Fra de opererte rapporteres det også om andre bivirkninger. 20 prosent opplever fordøyelsesbesvær, og for mindre grupper rapporteres det om mer alvorlige ettervirkninger. Risikoen for de mer alvorlige bivirkningene vurderes imidlertid som moderat.

— Likevel er det ikke til å komme utenom at vi skjærer i ellers friske organer for å disiplinere adferden deres, sier Hofmann.  – Er det greit?

Av Anette Hjerde