Sykdom som litteratur

13 kapitler - 13 diagnoser

Boken er bygget opp slik at en ved hjelp av et stort knippe forfattere beskriver 13 ulike sykdommer i hvert sitt respektive kapittel. Valget av diagnoser er knyttet til at diagnosene finnes som skjønnlitterære skildringer. Alle de skjønnlitterære tekstene referert til i boken har med andre ord sykdom som ramme eller sentralt tema, sier forfatter Hilde Bondevik fra avdeling for helsefag. Litteraturen er full av sykdomskilderinger, men noen sykdommer har i større grad enn andre vært behandlet litterært – melankoli er nok eksempelvis den som vært viet størst oppmerksomhet gjennom historien.   

Diagnosene omfatter bredt fra pest og tuberkulose til kreft, aids og hysteri. Selvmord, som i vår tid ofte oppfattes som sykdomsrelatert, er tema for det siste av de 13 kapitlene. Det skiller seg noe ut fra de andre diagnosene ved at det ikke er en egen diagnose og heller ikke kan beskrives erfaringsbasert, men presenteres snarere som et eget språkfilosofisk essay som avslutter boken.

Hver diagnose blir beskrevet fra en ulik tid og form og omfatter alt fra fellesmenneskelig episke fremstillinger i bibelsk tid, til moderne romaner hvor sykdom iscenesettes og tematiseres som en individuell og subjektiv erfaring.  Blant forfatterne finner vi blant annet Shakespeare, Goethe, Wergeland, Freud, Ibsen, Dostojevskij, Hamsun, Woolf, Kafka, Sartre, og fra vår samtid eksempelvis Fosse, Guibert, Bernhard, Wassmo, Oksanen samt noe billedkunst fra blant annet Bacon og Munch.

Et bidrag til økt allmennmedisinsk forståelse

På spørsmål på hva som er målet eller visjonen med boken, beskriver Hilde det til oss som et ønske om å benytte skjønnlitteraturen til å belyse en type erfaring som ikke fagmedisinen i noen særlig grad fanger opp.  Via personlige og flertydige erfaringer så vel som den konteksten og kulturelle rammen slike erfaringer inngår i, kan man i skjønnlitteraturen gi innsikt i noe eksistensielt og fellesmenneskelig.  

Boken presenterer altså ikke noen klare svar eller teorier, men er opptatt av hva skjønnlitteraturen gjør ut av sykdom, hvilke betydninger som skapes og hvilken rolle den spiller i konstruksjonen av sykdom. Hvilken visjon har så Hilde med dette bidraget; hva skal den brukes til?

– Via boken ønsker vi å bidra til at dialogen mellom medisinen og litteraturen blir nærere samtidig som at folk flest fatter interesse for de forbindelseslinjene en ikke så ofte tenker er der mellom sykdom og kultur, forklarer Hilde. Vi spør for eksempel hvilket forhold det er mellom diagnose og fortolkning. I innledningen beskrives boken som et ønske om å bidra til økt allmennmedisinsk forståelse: ”For medisin er kultur, den er del av kulturen, og selv om dette ofte kommer i bakgrunnen når medisinen presenteres og omtales, er medisinen gjennomsyret av livet ’utenfor’ sykehusveggene eller klinikkene (…). Viktigere er hvordan medisinen forholder seg til kulturen, og hvordan dette blir gjenspeilet i spørsmålet om årsakene til sykdom, og hvilken helbredelsesstrategi medisinen foreskriver.” 

Som konkret eksempel på denne bevisstgjøringen underviste Hilde på litteraturvitenskap i høst i et 5-poengs litteraturemne kalt litteratur og medisin som også var tilgjengelig for studenter ved avdeling for helsefag. Samarbeidet med HF har vært fruktbart og frister til gjentagelse.

Fra forskningsprosjekt til bok

Hilde Bondevik forklarer at boken springer ut av det tverrfaglige forskningsprosjektet INFECTIO-teksten, tegnet og smerten, som blant annet Anne Kveim Lie og Jan C. Frich fra Helsam også var en del av. I perioden 2004-2008 finansierte Forskningsrådet prosjektet som skulle studere forbindelsen mellom medisin og humaniora, særlig i sammenheng med perspektiver fra litteraturen. 

Førsteamanuensis Hilde Bondevik har forfattet boken i samarbeid med professor Knut Stene-Johansen fra Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. De to forfatterne har ulik bakgrunn innad i humaniora; en idéhistoriker og en litteraturviter; men de har møttes i en felles interesse for feltet humanioraorientert helse- og sykdomsforskning.

”En type bok Norge skulle hatt mye mer av”

Fredrikstad blad etterlyser i sin anmeldelse av boken enda flere diagnoser.

– Dette er jo inspirerende, sier Hilde med referanse til den interessen og positive tilbakemeldingen boken har fått, men foreløpig har vi ikke planlagt en utvidelse av diagnoser i form av en etterfølger til boken. 

Hilde kan derimot fortelle at hun, sammen med Anne Kveim Lie, er i sluttfasen av en ny bok, da for å se hvordan de to kroppsvæskene blod og melk blir fremstilt til ulike tider og kulturelle kontekster. Da følger altså Hilde til dels opp Morgenbladets anmodning i sin tosidige anmeldelse at ”Sykdom som litteratur er en type bok Norge burde hatt mye mer av. ”
 

Av Kaja Kvaale