Kliniske etikk-komiteer fremmer etisk refleksjon

Sykehusenes kliniske etikk-komiteer kan være en passende arena for å diskutere ikke bare saker om enkeltpasienter, men også prinsipielle spørsmål og organisasjonsetikk.

Illustrajonsfoto: colourbox

Internasjonalt har kliniske etikk-komiteer (KEK) blitt kritisert for ikke å være egnet til å håndtere presserende organisatoriske utfordringer og at etikk-tjenesten er for lite integrert i sykehusene. Ny forskning viser at komiteene i Norge bidrar til å fremme etisk refleksjon blant klinikere, og kan være en passende arena for å diskutere ikke bare saker om enkeltpasienter, men også prinsipielle spørsmål og organisasjonsetikk.

Morten Magelssen, Reidar Pedersen og Reidun Førde fra senter for medisinsk etikk ved UiO har brukt årsrapporter fra KEKene, fremlegg på det nasjonale seminaret for KEK-medlemmer, og intervju av KEK-medlemmer for å studere hvordan norske kliniske etikk-komiteer gjør seg selv relevante. Undersøkelsen viste komiteenes kreativitet i utøvelsen av etikk-arbeidet ved sykehusene.

Referanse

Av Trygve Johannes Lereim Sævareid
Publisert 19. aug. 2015 11:01 - Sist endret 19. aug. 2015 11:01