Med pasienten i sentrum

Inger Schou Bredal bruker forskningsprosjekter til å forbedre klinisk praksis relatert til brystkreft. Å involvere pasienter i prosjekter kan bidra til å utvikle kvaliteten på behandlingen, mener hun.

kreftpasient

1 av 3 sliter med plager etter brystkreftbehandling. Derfor er det viktig å forske for å finne bedre behandlingsmetoder. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Inger Schou Bredal er forsker og sykepleier i kombinert stilling ved OUS og UiO. Siden hun tok doktorgrad i 2005 har hun forsket videre på hvordan brystkreftdiagnose og behandling påvirker pasienten på ulike måter.

- Pasienten har mere plager under behandlingen, samt opplever flere seneffekter som følge av behandlingen enn jeg var klar over da jeg startet med doktorgraden, sier Bredal.

Å få brystkreft oppleves ofte som traumatisk både psykisk og fysisk.

- Når 1 av 3 sliter med plager etter behandlingen bør vi forske for å finne bedre behandlingsmetoder, som kan bidra til mindre plager eller metoder som kan bidra til å hjelpe pasientene å leve med sine plager. Eller sagt med andre ord, bidra til bedre livskvalitet tiltross for sine plager, sier Bredal.

Forskning for bedre praksis

Mange forskningsprosjekter starter med at klinikere hører at pasienter har problemer. Så undersøker forskerne hvor omfattende problemet er ved å kartlegge resultater fra andres forskningsprosjekter og gjennomføre spørreundersøkelser blant pasienter. Etterpå utvikler de alternative behandlingsmåter og tester i praksis hva som fungerer best. Intervensjonsstudier kan være en måte sykepleiere kan få teste ut forskjellige, eller ny behandlingsmetode på.

Ved å lese internasjonal forskningslitteratur fant Bredal ut at 25-60 prosent av brystkreftpasienter fikk kroniske smerter etter behandling. Men hun ante ikke hva som kunne være riktige tall for Norge, fordi ingen spurte pasientene om smerter på rutinekontrollen. Forskerne begynte derfor å spørre pasientene om hvor vondt de har.

- Vi fant ut at 40 prosent har smerter etter at de var ferdig med behandling. 8 prosent har så intense smerter at de er uføre og ikke fungerer bra i hverdagen, sier Bredal.

Hun presenterte forskningsresultatene på forelesning for legene som tar i mot pasientene på kontroll. Det har ført til at legene har lagt inn spørsmål om smerte som en del av rutinekontrollen. Pasienter som har mye smerte blir sendt videre til smerteklinikk for oppfølging som kan lindre smerten.

Smerte trigger smerte

Pasienter som ikke får god nok smertebehandling postoperativt har større risiko for å få kronisk smerte. Bredal og kollegaer har funnet ut at pasienter som har smerter før operasjon på grunn av andre helseproblemer (som vond rygg, fibromyalgi eller gikt), har større risiko for å få mer smerter etter operasjon.

- Når vi vet før en operasjon at pasienten er mer utsatt for å få mye smerte, kan vi tilpasse behandlingen i forhold til dette, sier hun.

Involverer pasienter i forskningsprosjekter

Bredal synes det er viktig å ha med pasienter når forskerne utvikler intervensjoner.

- En ting er hva forskning viser, men pasienter må være med og si hvilke behov de har og hva de tror at vil hjelpe, sier Bredal.

Gjennom forskning på oppfølging av brystkreftpasienter oppdaget hun at seksualitet sjelden eller aldri ble tatt opp, selv om det viste seg å være et viktig tema for pasientene.

1 av 3 sliter seksuelt etter behandling, både på grunn av bieffekter av medikamenter og fordi behandlingen kan påvirke selvbildet. Det gjelder særlig for kvinner som fjerner bryst, men også de andre kvinnene kan få redusert lyst. Ved å ta opp denne utfordringen i oppfølgingssamtaler kan helsepersonell bidra til å redusere problemet.

Større samarbeidsprosjekter i fremtiden?

- Vi har kartlagt mye på områder hvor vi har oppdaget at pasienter har problemer. Nå må vi utvikle flere intervensjoner for å finne ut hvordan vi kan gi best mulig oppfølging av pasienter, sier Bredal.

Intervensjoner kan gå ut på å undervise og informere pasienter på ulike måter. Det er særlig behov for å utvikle gode måter og håndtere symptomer for ulike pasientgrupper.

Bredal tror det er klokt å samarbeide både på tvers av profesjoner og landegrenser for å lage gode forskningsprosjekter. Hun har mye erfaring med tverrfaglig forskning, hvor ulike helseprofesjoner bidrar med sin innsikt. Det kan gjøre det enklere å få finansiering til større prosjekter, og mer samarbeid kan føre til at vi får resultater raskere.

Forskningsbasert utdanning

Forskning er viktig for å lage kunnskapsbaserte prosedyrer og forbedre sykepleieutdanning. Bredal mener at det er viktig for pasientsikkerheten at forskere deler sin kompetanse med studenter. Selv underviser hun for kreftsykepleiestudenter ved Diakonova og HiOA.

Hun forteller også ivrig om kollegaer ved UiO som har brukt sin kompetanse til å opprette Norges første erfaringsbaserte master i avansert geriatrisk sykepleie.

- Flere kommuner bør kaste seg over denne muligheten til å få nødvendig kompetanse innen eldreomsorg, sier hun.

Sykepleiekonferansen 2015

“Pasientbehov og problemer” er et av temaene for jubileumskonferansen 8-9. juni. Bredal ser frem til å få faglig påfyll på jubileumskonferansen, blant annet gjennom 21 posterpresentasjoner innenfor temaet.

Hun gleder seg spesielt til å høre Ingalill Rahm Hallberg argumentere for hvorfor sykepleieforskning er viktig, siden enkelte fremdeles stiller spørsmål ved dette. Hallberg kommer fra Lunds Universitet, så Bredal er spent på å høre om Sverige har kommet lengre i å verdsette sykepleieforskning.

- Det er også interessant å høre hvordan andre implementerer forskningsarbeidet sitt i praksis, avslutter Bredal.

Av Anbjørg Kolaas
Publisert 7. mai 2015 08:31 - Sist endret 8. jan. 2020 15:38