Bedømmelseskomité
Professor emeritus Holger Ursin, Unifob helse, Bergen
Overlege Ebba Wergeland, Arbeidstilsynet, Oslo
Professor Petter Kristensen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Bjørgulf Claussen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Dag Bruusgaard, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Enda en utfordring i IA-arbeidet?
Ufaglærte kvinner blir ofte sykmeldt og uførpensjonert. Delvis fordi ufaglærte yrker rekrutterer arbeidstakere som ikke er friske og ”tar med seg” yrkeseksponeringer fra tidligere yrker.
Det viser lege og forsker Migle Gamperiene i sin avhandling Health and work environment among unskilled women.
Avhandlingen viser at kvinnelige renholdere i tillegg til fysiske og ergonomiske belastninger opplever nedsatt jobbtilfredshet og får mentale helseproblemer dersom de ikke er fornøyde med nivået og kvaliteten på samarbeid og ledelse. Dette er interessante funn i og med at disse forholdene tradisjonelt har vært forbundet med høyt utdannet arbeidskraft. Resultatene ble forsterket for ansatte med fremmedspråklig bakgrunn og indikerer at språkopplæring er et vesentlig element i forebygging av helseproblemer.
Gamperiene og hennes medforfattere har også vist at noen ufaglærte yrker rekrutterer arbeidstakere som ikke er friske og ”tar med seg” belastninger fra tidligere yrker. Følgelig, slike yrker - som for eksempel renhold, kan ha høyere forekomst av sykdom enn forventet og kan oppnå et ufortjent dårlig rykte. Modernisering av arbeidslivet gjør at bedrifter med ufaglært arbeidskraft stadig oftere krever fulltids jobb og dagarbeid, og tilbyr mindre fleksible muligheter enn tidligere. De vil ansette yngre personer med større ressurser, bedre utdannelse, og gode språkkunnskaper. Dette er en ønsket utvikling fra bedriftenes side, men ikke for den ”marginale arbeidskraften” og samfunnet generelt. Arbeidsplasser som var åpne for lavt utdannet arbeidskraft med færre ressurser kan forsvinne. For noen personer er en slik arbeidsplass den primære, og kanskje den eneste mulighet til få innpass i arbeidslivet. Forfatteren ser en motsetning mellom IA-avtalen, som har som mål å inkludere og beholde personer i arbeidslivet, og den økende trenden til å heve kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet, selv i yrker som tradisjonelt har stilt lave utdanningskrav.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.