Disputas: Grace Inga Romsland

Cand.philol. Grace Inga Romsland ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Erfaringer fra et rystet selv. Om å leve med kognitive vanskeligheter etter ervervet hjerneskade

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor dr.polit. Per Koren Solvang, Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag
2. opponent: Professor ph.d. Susan Reynolds Whyte, Institutt for antropologi, Universitetet i København
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor dr.polit. Kristin Heggen, Seksjon for helsefag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor dr.philos. Gerd Holmboe-Ottesen, Instituttleder for Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

Veileder:  Hovedveileder: Professor Benedicte Ingstad, Seksjon for medisinsk antropologi og medisinsk historie, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Biveileder: Professor Harald Grimen, Senter for profesjonsstudier (SPS), Undervisning og forskning, Høgskolen i Oslo

Sammendrag

TITTEL: Utfordringer ved å leve med kognitive hjerneskader

Forsker og sykepleier Grace I. Romsland viser hvordan livet etter en hjerneskade kan innebære stor angst og utrygghet. For noen kan det føre til selvmordstanker. Men når man finner en måte å leve med skaden på, viser dette seg som et liv knyttet til kulturelle symboler som både kan beskytte mot utryggheten og representere høyverdige verdier.

Ulykker, hjerneslag og andre skader i hjernevevet kan føre til problemer med oppmerksomhet, hukommelse, tempo og problemløsing. Grace I. Romsland har brukt etnografisk forskningsmetode der hun har deltatt i rehabilitering og intervjuet deltakere med slike skader. Hun har funnet at selve hjerneskaden kan føre til opplevelser av gjentatte brudd mellom den enkelte og omgivelsene. I avhandlingen Erfaringer fra et rystet selv. Om å leve med kognitive vanskeligheter etter ervervet hjerneskade, viser hun hvordan vanskene utspiller seg og hvordan personene håndterer livet. Det som kalles ”værendets krise” er en krise i opplevelsen av selve tilstedeværelsen i verden. Krisen kan skape stor angst og tanker om heller å dø enn oppleve denne tilstanden. Personene forsøkte hele tiden å skape kontinuitet i tilværelsen. Mange opplevde et liv med mye kaos. Men de var også truet av skjulte forestillinger om normalitet. Hjerneskader er knyttet til menneskets indre selv, og skaden kan kulturelt sett symbolisere grunnleggende avvik fra normaliteten.

Rehabiliteringstilbudet kunne oppleves som et fristed fra samfunnsmessige krav til normalitet, samtidig som deltakerne måtte håndtere sine problemer på samme måte som i samfunnet utenfor for å få nytte av tilbudet. De som unnslapp kaoset og kom videre i livet sitt, knyttet seg til verdier som avviser det moderne samfunnets hektiske jag. De la vekt på naturen, på fred og ro, på kvaliteter ved å leve her og nå og på nærhet til andre. En livsstil bygget på slike verdier kunne bidra til opplevelsen av kontinuitet og trygghet i tilværelsen.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Ivar Alver.

Publisert 3. apr. 2009 22:53 - Sist endret 4. feb. 2014 09:58