Disputas: Arne Gunnar Hasle

Cand.med. Arne Gunnar Hasle ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Dispersal of ticks and tick-borne pathogens by birds

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Björn Olsen, Uppsala universitet, Uppsala, Sverige
2. opponent: Professor emeritus Johan Nikolai Bruun, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Forsker Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet, Oslo

Leder av disputas:  Professor Jørund Straand, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Hans Petter Leinaas, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

Sammendrag

HAR SKOGFLÅTTENCEFALITTVIRUSET KOMMET TIL NORGE MED FUGLER?
Dette er en studie av fuglers evne til å spre flått og flåttbårne mikrober over lange distanser. Fire fuglestasjoner var med: Lista, Jomfruland, Store Færder og Akerøya. Under vårtrekket fra 2003 til 2005 ble 9768 spurvefugler undersøkt for flått. Av disse hadde 713 fugler til sammen 517 larver og 1440 nymfer av flått. Det var mest flått hos fuglearter som finner mat på bakken, særlig troster. Foruten den vanlige skogflåtten, Ixodes ricinus, fant vi syv nymfer av Hyalomma rufipes, som har nordgrense litt nord for Middelhavet, og en larve av en Dermacentor-art, som må være en ny art for Norge. Antall av flått per fugl varierte med lokalitet, år og måned. I en tidligere studie (1965-70) ble det funnet flått på 4.2 % av fuglene på Store Færder og Akeröya, mens i denne studien var det økt til 6.9 % på de samme lokalitetene (P<0.001). Det ble funnet Borrelia, som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker, på 70 av 513 nymfer og på 14 av 172 larver. Det var 4 Borrelia-arter, hvorav én (Borrelia turdi) var ny for Europa. Flått fra troster hadde mer Borrelia enn flått fra andre fuglearter, noe som kan forklares av at flåttene smitter hverandre ved å spise sammen og at mange av trostene er smittet med Borrelia.

Blod fra 306 friske, utmarksbeitende kuer fra 24 gårder langs kysten ble testet for antistoff mot den flåttbårne parasitten Babesia divergens, som gir blodpiss hos storfe. Det var store forskjeller: ca 50 % positive vest i Vest Agder og øst i Aust Agder og i Telemark, men bare ca 5 % i området mellom. Det to-toppede mønster i utbredelsen har muligens med fugletrekk-korridorer å gjøre. Påbud om utmarksbeite kan føre til økt forekomst av blodpiss.

Ved hjelp av genetiske markører fant vi at flåttkull hadde mer enn én far. En slik formeringsstrategi kan bidra til å opprettholde genetisk variasjon ved kolonisering av nye områder.

Studien viser at fugler er fullt i stand til å innføre nye flåttarter og flåttbårne sykdommer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.

Publisert 18. mars 2011 13:49 - Sist endret 4. feb. 2014 10:06