Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Ann-Mari Brubakk, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim
- 2. opponent: Førsteamanuensis Arnfinn Seim, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor emeritus Dag Bruusgaard, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Øivind Larsen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder
- Professor Elin Olaug Rosvold, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
- Professor Morten Lindbæk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Barn av rusmisbrukende mødre som har gått på Forsterket Helsestasjon i Kristiansand utvikler seg bra. En screening av kognitive funksjoner og adferd som er gjennomført på barn i alderen 4-13 år, viser at ingen faller utenfor normalgrensene. Det går frem av en undersøkelse gjennomført av lege og forsker Bjørg Hjerkinn.
Fra starten av Forsterket Helsestasjon i 1994 og fram til 2002 hadde 102 gravide med misbruksproblemer hatt kontakt med helsestasjonen.
I avhandlingen ” A cohort study of pregnant substance-abusing women and their children, attending a Special Child Welfare Clinic in Kristiansand, Norway, 1994–2002” har Bjørg Hjerkinn fått utført nevropsykologisk screening av 40 barn med rusmisbrukende mødre og 80 barn fra vanlige familier uten rusproblemer. Resultatene viser at gruppen av barn som vokste opp hos sine biologiske mødre som hadde sluttet å misbruke illegale rusmidler, hadde dårligere testresultater enn gruppen av barn som hadde mødre som ikke helt klarte å slutte med rusmidler. I den siste gruppen hadde nesten alle barna blitt plassert i fosterhjem. Fosterhjemsbarna hadde kun vært i et fosterhjem hver.
I studien inngår også en vurdering av adferd og skoleproblemer av 38 barn av rusmisbrukende foreldre og 63 barn fra vanlige familier. Både barn av rusmisbrukende mødre som vokste opp hos sine biologiske mødre og i fosterhjem, hadde mer adferdsproblemer enn vanlige barn. Barna som vokste opp hos sine biologiske mødre hadde mest problemer i skolen og trengte mest ekstraundervisning.
Studien peker mot at det i tillegg til rusfrihet hos mor, også er viktig å sette inn tiltak rettet mot forholdet mellom mor og barn - som for eksempel tidlig tilknytning, slik at flere barn skal kunne vokse opp hos sine biologiske mødre og der utvikle seg like bra som andre barn.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud