Bedømmelseskomité
- opponent: Research Director Kirsten Bork, Institut de Recherche pour le Développement, Montepellier, Frankrike
- opponent: Associate Professor Eva-Charlotte Ekström, Institutionen för kvinnors och barns hälsa, Uppsala Universitet, Sverige
- medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Petter Laake, Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Christoph Gradmann, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Tidligere forskning har vist at optimal brysternæring har dyptgripende ernæringsmessige og immunologiske fordeler for spedbarnet, og er derfor anbefalt av WHO. Fullamming, som er hovedkomponenten i optimal brysternæring, innebærer ammestart innen den første timen etter fødsel og intet annet enn brystmelk de første 6 måneder, foruten nødvendige medisiner eller vitamintilskudd.
Foreliggende prosjekt hadde som mål å identifisere hvordan ulike sosio-demografiske faktorer og mødres oppfatninger påvirker amme- og ernæringspraksis hos barn i det første leveår, samt å studere effekten av denne praksisen på barnas ernæringsstatus i et ruralt og et semi-urbant område i Mangochi-distriktet i Malawi. Tverrsnittsdata ble samlet inn om sosio-demografiske forhold, amming og annen ernæring av spedbarna, og om mødrenes oppfatninger om spedbarnsernæring og hvilke personer som influerte deres praksis. I tillegg ble spedbarnas vekt og lengde målt. Utvalget omfattet 157 rurale og 192 semi-urbane mor-barn par, hvor barnas alder var fra 0-12 måneder.
Resultatene viste at fullamming var sjelden praksis, og mer sjelden i det rurale enn i det semi-urbane området i Mangochi. På den annen side var andre praksiser knyttet til optimal brysternæring, slik som å gi kolostrum (den første brystmelken) og å avstå fra å gi tilleggsføde eller –drikke før melkeproduksjonen kommer i gang, mer vanlig. Mer enn en tredel av mødrene mente at fullamming burde vare i 6 måneder, men mange mente at de ikke hadde melk nok, og dette var årsaken til at tilleggsføde ble gitt tidligere av de aller fleste. Helsearbeidere og eldre kvinner hadde mest innflytelse på mødrenes avgjørelse om å starte med tilleggsføde.
De kvinner som hadde født på sykehuset i det semi-urbane området som var ”Mor-barn-vennlig” (basert på WHO/Unicef prinsipper), og de som mente at barna burde fullammes i 6 måneder, hadde en større sjanse for å fullamme sine barn. Fullamming i de første 6 måneder var positivt assosiert med barnas lengde-for-alder i de siste 6 måneder av første leveår.
Resultatene viser at varigheten av fullamming ble påvirket av flere faktorer knyttet til forhold i lokalsamfunnet, bl.a. bruken av ” Mor-barn-vennlig” helsetjeneste, og at denne praksisen hadde langsiktig positiv effekt på barnas ernæringsstatus.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen