Disputas: Siren Eriksen Kouwenhoven

M. Phil. Siren Eriksen Kouwenhoven ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Experiencing post-stroke depression. The nature and impact in a longitudinal perspective.

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Professor Birgitta Hedelin, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, Høgskolen i Gjøvik
  2. opponent: Professor Karin Axelsson, Institutionen för hälsovetenskap, Luleå tekniska universitet, Luleå, Sverige
  3. bedømmelseskomité: Professor II Bjørn Hofmann, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Dag Hofoss, Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Depresjon eller sorg etter hjerneslag?

Depressive symptomer er en vanlig og alvorlig følge etter hjerneslag. Fra et medisinsk perspektiv har symptomene vært sett på og behandlet som depresjonssykdom. Men depressive symptomer etter slag er sterkt knyttet til opplevelsen av tap, og kan være en normal sorgreaksjon hos den slagrammede. 

I sin avhandling “Experiencing Post-stroke Depression. The Nature and Impact in a Longitudinal Perspective”, har sykepleier og master i profesjonsetikk, Siren E. Kouwenhoven, undersøkt hvordan det å leve med depresjon etter hjerneslag erfares, hva som er karakteristisk for depresjon etter slag, og hvordan depresjon påvirker rehabilitering og hverdagsliv. Hun konkluderer blant annet med at milde / moderate depressive symptomer etter hjerneslag har stor likhet med en sorgreaksjon. 

Gjennom gjentatte intervjuer av slagrammede, viser Kouwenhoven dessuten at det kan være vanskelig å skille mellom symptomer på depresjon og konsekvenser av hjerneslaget. Depressive symptomer kan oppstå tidlig etter slaget, men også på senere tidspunkter.

Et hjerneslag fører ofte med seg tap på ulike nivåer. Avhandlingen viser at det kan være spesielt vanskelig å leve med de tapene som er usynlige for andre, for eksempel tretthet og utmattelse, konsentrasjons- og hukommelsessvikt, nedsatt initiativ og problemer med språk og tale.

Depressive symptomer etter hjerneslag kan være kritisk for liv og helse. Det er derfor viktig å ivareta og følge opp depressive symptomer hos slagrammede. Behandlingsapparatet trenger mer og bedre kunnskap og bør i større grad fokusere på den slagrammedes tap i bred forstand, og gi hjelp og støtte til mestring i hverdagslivet. 

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen

Publisert 4. juni 2012 13:45 - Sist endret 4. juni 2012 14:02