Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Seniorforsker Merete Labriola, Arbejdsmedicinsk Klinik, Regionshospitalet Herning, Danmark
- 2. opponent: Professor emeritus John Gunnar Mæland, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av av bedømmelseskomiteen: Professor Elin Olaug Rosvold, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Anthony Wagstaff, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Knut Skyberg, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo
Sammendrag
Line Foss og medarbeidere har i en registerbasert studie undersøkt sammenhengene mellom kjønn, sosial status, arbeidsmiljøfaktorer, helse og andre individfaktorer på den ene siden og risikoen for langvarig (>8 uker) sykefravær på den andre siden. Forskerne studerte også diagnosespesifikt langtidsfravær for muskel- og skjelett- og psykiatriske lidelser. I Norge er tiltak for å redusere sykefraværet et viktig politisk mål. Siden oktober 2001 er dette arbeidet regulert gjennom Inkluderende arbeidsliv (IA)-programmet. Deler av prosjektet studerte sammenhenger mellom ansettelse i bedrifter med og uten IA-avtale og andre arbeidsmiljøfaktorer og langtidssykefravær.
Mange av arbeidsmiljøfaktorene som inngikk i studien gav forhøyet risiko for langtidssykefravær, men ulikt assosiert mellom kjønnene, for de ulike diagnosegruppene og mellom IA-gruppene. Forskerne fant at kvinner hadde en fordoblet risiko for langtidssykefravær sammenlignet med menn, og de fant en sterk effekt av utdanningsnivå på fraværsrisikoen. Manglende støtte fra overordnet og selvrapportert dårlig mental helse var klart assosiert med økt risiko for langtidsfravær med psykiatriske diagnoser. Lav innflytelse over arbeidet, fysisk hardt arbeid eller arbeid som krever mye gåing og løfting og skift- eller nattarbeid var sterkt assosiert med risikoen for langtidsfravær med muskel- og skjelettdiagnoser, og spesielt for menn. Resultatene i studien viste ikke statistisk signifikant lavere risiko på langtidsfraværet for ansatte i IA-bedrifter. Det var klare forskjeller mellom IA-ansatte og ikke-IA-ansatte med hensyn til alder, kjønn, næring og ulike typer arbeidsmiljøforhold.
Studien ble basert på selvrapporterte data om helse og arbeidsrelaterte faktorer fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO), koblet med personnummer til flere norske offentlige registre. Studiepopulasjonen var 10 995 respondenter som deltok i Helseundersøkelsen i Oslo i 2000/2001, med oppfølging til utgangen av 2005.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud