Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Senior scientist Guy A M Berbers, National Institute for Public Health and the Environment
- Andreopponent: Professor Paula Mölling, Faculty of Medicine and Health, University of Örebro
- Leder av komiteen: Professor Fredrik Müller, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Truls Michael Leegaard, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Dominique A Caugant, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Vaksinerespons og forekomst av bakterier som gir smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokker, Neisseria meningitidis, er en bakterie som kan forårsake livstruende sykdom og ødeleggende epidemier av smittsom hjernehinnebetennelse (meningitt). Det hardest rammede området i verden kalles "meningittbeltet" og strekker seg fra Senegal til Etiopia i Afrika sør for Sahara, og her forekommer det store epidemier med ujevne mellomrom. Til tross for at meningokokkbakterien kan gi store epidemier er den vanligvis en harmløs del av normalfloraen i halsen. De fleste blir ikke syke, men de kan overføre bakterien til andre og smitte personer som er mer sårbare.
I sin avhandling «Neisseria meningitidis in Ethiopia. Molecular epidemiology of carriage and mucosal antibody response after vaccination» har Guro K. Bårnes og medarbeidere undersøkt forekomsten av meningokokker i halsen hos en frisk afrikansk befolkning i Etiopia og sett på hvordan bakterien endrer seg over tid. En ny metode for å måle immunforsvarets respons mot meningokokker ble utviklet og denne ble brukt for å måle nivået av antistoffer i spytt og blod etter vaksinasjon.
Studien viste at 6.6% av friske personer mellom 1-29år er smittebærere av ulike typer meningokokkbakterier, hvorav noen er kjent for å ha forårsaket store utbrudd av hjernehinnebetennelse. Denne kunnskapen kan være med å danne grunnlag for beslutninger om vaksinasjonsstrategi.
Doktoravhandlingen har vist at vaksinasjon fører til utskillelse av antistoffer mot meningokokker i spytt, som antas å bidra til å utrydde bakteriene som finnes i halsen og dermed forebygge sykdom og smittespredning.
Prosjektet har gitt innsikt i hvor raskt endringer skjer i genene til meningokokkbakterien, og at dette skjer oftest i gener som er del av strukturer som uttrykkes på overflaten av bakterien og dermed kan oppdages av immunsystemet. Dette illustrerer viktigheten av kontinuerlig overvåkning av bakteriene som finnes både hos friske smittebærere og ved sykdomstilfeller.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.