Disputas: Psykolog Regina Marleen van Walsem – Helsetjenesteforskning

Psykolog Regina Marleen van Walsem ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: «Unmet healthcare needs, health-related quality of life and assistive technology for cognition in Huntington’s disease».

Foto: UiO/Anbjørg Kolaas

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Førsteamanuensis Sigrid Botne Sando, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Andreopponent: Professor Jean-Luc Truelle, Neurorehabilitation Department, Raymond Poincaré University Hospital
  • Leder av bedømmelseskomité: Førsteamanuensis Hilde Stendal Robinson, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Cecilie Røe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Forsker Nada Hadzic-Andelic, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Huntingtons sykdom (HS) er en sjelden arvelig hjernesykdom som kjennetegnes av gradvis utvikling av bevegelsesforstyrrelser, psykiske symptomer og demens. Sykdommen bryter vanligvis ut mellom 35 og 55 års alder og det finnes i dag ingen kurativ behandling. Pasientene er avhengig av tverrfaglige koordinerte helsetjenester for å opprettholde funksjon og helserelatert livskvalitet (HRQoL).

I sin avhandling basert på en tverrsnitts studie har Marleen van Walsem studert graden av udekkede behov for helse- og sosiale tjenester blant pasienter med HS i Norge. Hun har også studert sammenhenger mellom udekkede behov og pasienters HRQoL. van Walsem har benyttet et nytt verktøy utviklet i Storbritannia for pasienter med komplekse nevrologiske tilstander, som muliggjør en strukturert kartlegging av udekkede behov for helse- og sosiale tjenester. Avhandlingen viser en høy forekomst av udekkede behov for helse- og sosiale tjenester hos personer med HS i løpet av hele sykdomsforløpet, noe som er mest uttalt blant pasienter i midtfasen. I denne fasen av sykdommen har en pasient mer enn tre ganger økt sannsynlighet for å ha høy grad av udekkede behov. Videre er et høyt nivå av udekkede behov assosiert med lavere HRQoL.

Som et eksempel på et udekket hjelpebehov undersøkte van Walsem pasienters bruk av kognitive hjelpemidler og deres sammenheng med pasienters HRQoL. Resultatene indikerer at kognitive hjelpemidler blir lite brukt og at det er ingen sammenheng mellom bruk av kognitive hjelpemidler og HRQoL. Forskningen viser imidlertid en sammenheng mellom pasienters generelle funksjonsnivå og HRQoL.

De viktigste implikasjoner av forskingsresultatene er at pasienter med HS bør evalueres under hele sykdomsforløpet med hensyn på udekkede behov for helse- og sosiale tjenester. Spesifikk oppmerksomhet bør rettes mot pasienter i midtfasen. Det er behov for bedre informasjon om eksisterende kognitive hjelpemidler, og det er behov for økt kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruken av disse.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.
 

Publisert 15. juni 2017 16:11 - Sist endret 21. juni 2017 10:06