Det må være attraktivt å dele forskningsdata

Nye retningslinjer for deling av forskningsdata vil få konsekvenser for alle som ønsker å publisere artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden. Mette Kalager og hennes kollegaer argumenterer for et krediteringssystem for datadeling, for å ivareta forskernes interesser. 

Portrett av Mette Kalager

Mette Kalager i Klinisk Effektforskning. Foto: Silje Røysen Salvador/UiO.

Mette Kalager, Hans-Olov Adami og Michael Bretthauer i Klinisk Effektforskning publiserer i dag et innlegg i New England Journal of Medicine (NEJM). Artikkelen svarer på et lederinnlegg skrevet av redaktørene i de ledende medisinske tidsskriftene i verden; International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE).

I lederinnlegget kunngjorde redaktørene nylig at de planlegger å innføre krav om at alle forskere som publiserer kliniske studier i deres tidsskrifter, må dele dataene som forskningen bygger på. Artikkelforfatterne ønsker ordningen velkommen, men mener det er nødvendig at også forskernes interesser ivaretas i de nye retningslinjene.

Store kliniske studier i fare

Deling av forskningsdata skal gjøre det enklere å etterprøve forskningsresultater, og gjøre det mulig å bruke dataene på nye måter, med mål om å bringe forskningen og pasientbehandlingen fremover. Mette Kalager frykter at store, kliniske studier kan bli mindre attraktive å gjennomføre hvis ikke også forskernes stemme blir hørt.

Forskningsdata fra store, kliniske studier er resultatet av mange års hardt arbeid, høy kompetanse og store økonomiske ressurser. Det er mye enklere å bare hente ut data fra slike studier, sammenstille dem på nye måter og publisere artikler, enn å gjøre studiene selv, sier Kalager.

– Jeg frykter at kliniske studier blir taperen i denne sammenhengen, og at ingen vil gjøre disse studiene lenger. Derfor er det viktig å få på plass et krediteringssystem for datadeling som fungerer på samme måte som det vi i dag har for publisering, sier Kalager.

Ny krediteringsløsning

Artikkelforfatterne foreslår at det innføres en ny kategori i det akademiske krediteringssystemet.

– Forskere som har generert kliniske forskningsdata bør krediteres i form av et «Data providership», som gir uttelling på lik linje med forfatterskap når dataene brukes på nye måter. I tillegg er det viktig at vi som gjennomfører kliniske studier får mulighet til å reservere oss mot deling av dataene til vi får gjennomført planlagte analyser av materialet, sier Kalager.

Deling av kliniske forskningsdata vil i snar fremtid bli en del av forskerenses hverdag, og det er i disse dager at de internasjonale retningslinjene trekkes opp.

– ICMJE-tidsskriftene blir retningsgivende for hvordan deling av forskningsdata gjennomføres og belønnes, og løsningen som velges vil bli avgjørende for oss som driver kliniske studier. Vi ønsker alle å bidra positivt for pasientenes helse og behandling, og langvarige kliniske studier er en nødvendig del av dette. Vi må sørge for at slike studier er attraktive å gjennomføre, og det å bli kreditert for å dele data, kan bidra til det, sier Kalager.

Hvis du ikke får tilgang til artikkelen, kan du prøve å søke den opp via www.helsebiblioteket.no

Tittelen på artikkelen er "Recognizing Data Generation".

Emneord: Datadeling, forskning, kliniske studier Av Anita Aalby
Publisert 20. apr. 2016 23:00 - Sist endret 21. apr. 2016 17:19