Ny studie avdekker forskjeller i legers kompetanse

Koloskopi-screening for tarmkreft avdekker mer kreft og forstadier til kreft enn sigmoidoskopi, men viser også overraskende store individuelle ferdighets-forskjeller mellom legene.

kamera

Ved en koloskopi-undersøkelse kan man se og fjerne utvekster i tarmen. Noen slike utvekster utvikler seg til kreft. Foto: Anita Aalby/UiO

En koloskopi-undersøkelse kan avdekke mulige forstadier til kreft, såkalte adenomer. En slik undersøkelse finner flere mulige forstadier til kreft, sammenlignet med en sigmoidoskopi-undersøkelse, der bare nedre del av tarmen undersøkes. Det viser den første randomiserte studien i verden på screening for tarmkreft ved koloskopi, sammenlignet med ingen screening. Studien ble denne uken publisert i JAMA Internal Medicine. 

Publication
Første artikkel fra NordICC-studien ble publisert i JAMA Internal Medicine 23. mai 2016.

Klinisk Effektforskning (Bretthauer, Kaminski, Løberg, Kalager, Adami, Hoff, Garborg og Hernán) står bak studien og er forfattere av artikkelen sammen med flere europeiske forskere. Studien Nordisk-Europeisk studie på kolorektal kreft (NordICC) er gjennomført i Norge, Sverige, Nederland og Polen. I Norge ble det avdekket polypper hos én av tre og kreft hos 0,5 prosent. Antallet polypper som ble oppdaget, var relativt likt i de deltakende landene.

– Andelen med polypper var litt høyere enn forventet, noe som er gledelig med tanke på den forventede effekten på forekomst av kreft. Sammenlignet med den norske NORCCAP-studien, oppdaget vi cirka dobbelt så mange polypper og 70 prosent mer kreft, og vi fant like mye øverst som nederst i tarmen, sier Michael Bretthauer.

 

Varierende kompetanse

En av de mer overraskende funnene var den store variasjonen mellom skopørene i hvor ofte de oppdaget adenomer (deteksjonsrate).

– Det var store forskjeller mellom legene, også mellom de norske, hvor deteksjonsraten av adenomer varierte fra 10 til 40 prosent, sier Bretthauer. 

– Vi har en del å gjøre hva gjelder kompetansen hos endoskopørene. Det er uheldig med så store forskjeller, sier Bretthauer.

En deteksjonsrate på 20 prosent eller mer ble i studien regnet som bra. To av 12 norske skopører med minst 30 koloskopier lå lavere. Internasjonalt er det et mål på at en fullstendig koloskopi at minst 95 prosent av tarmen skal være undersøkt. Fire norske skopører lå under denne grensen.

Minst smerter hos norske pasienter

Studien avdekket også store forskjeller i egenrapportert smerte under koloskopi-undersøkelsen. Svenskene oppgir høyest smerte, samtidig som omtrent halvparten fikk morfin. Deltagerne i Norge oppga minst smerte – og bare 10 prosent fikk smertestillende.

Cirka 30 prosent i Sverige mente undersøkelsen var moderat til veldig smertefull, mens andelen i Norge lå på mellom 15 og 20 prosent. Signifikant flere kvinner enn menn synes undersøkelse var smertefull.

– Hvis skopøren er godt trent, klarer de fleste pasienter undersøkelsen fint uten smertelindring, forteller Bretthauer.


Etter undersøkelsen oppga de norske deltagerne minst smerte. Blant norske deltagere hadde rundt 15 prosent av dem som fikk tarmen blåst opp med romluft middels til sterke smerter etter undersøkelsen. Der det ble brukt CO2 for å blåse opp tarmen, hadde kun 4 prosent middels til sterke smerter.

– De fleste sykehus i Norge har nå gått over til å bruke CO2, som absorberes raskere og derfor gir mindre luftsmerter, sier Bretthauer.

Godt oppmøte til undersøkelsen

I NordICC-studien hadde Norge klart høyest andel personer som møtte til screening.

– Vi var fornøyd med at 61 prosent møtte. Forventningen var at alle landene skulle ha 50 prosent oppmøte, og vi er usikre på hvorfor oppslutningen i Sverige bare var på 40 prosent.

Artikkelen Population-Based Colonoscopy Screening for Colorectal CancerA Randomized Clinical Trial ble denne uken publisert i Jama Internal Medicine, og omtalt i Dagens Medisin mandag 23. mai. Denne saken er et utdrag fra artikkelen i Dagens Medisin som du kan lese i sin helhet her.

Emneord: koloskopi, kreft, forskning Av Anita Aalby
Publisert 24. mai 2016 18:15 - Sist endret 31. jan. 2017 14:30