Ikke mindre tarmkreft blant kvinner etter sigmoidoskopi

Tarmkreftscreening med sigmoidoskopi reduserer både forekomst og dødelighet av tarmkreft blant menn, men hos kvinner er det liten eller ingen effekt. Det viser en ny studie fra forskere ved Kreftregisteret og Universitetet i Oslo, publisert i Annals of Internal Medicine i dag.

Koloskop
Ved sigmoidoskopi bruker man et koloskop med kamera og utstyr til å fjerne polypper i tarmen. Foto: Anita Aalby/UiO

Tarmen kan undersøkes fra innsiden med såkalt tarmkikkert, enten ved sigmoidoskopi eller koloskopi. Ved sigmoidoskopi undersøkes kun nederste delen av tarmen, mens man med koloskopi ser hele tykktarmen.

Øyvind Holme, førsteamanuensis ved Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo, og leder av Tarmkreftscreeningprogrammet, publiserer denne uken artikkelen "Long-term effectiveness of sigmoidoscopy screening on colorectal cancer incidence and mortality in women and men" i Annals of Internal Medicine. Studien bekrefter tidligere funn, nemlig at det er forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder nytte av sigmoidoskopi-screening.

Viktige kjønnsforskjeller

Blant mennene i studien var forekomsten av tarmkreft 34 prosent lavere blant dem som ble screenet med sigmoidoskopi, sammenlignet med kontrollgruppen. Dødeligheten ble redusert med 37 prosent. For kvinner kunne ikke forskerne finne noen effekt av denne screeningmetoden når de sammenlignet med gruppen som ikke ble screenet, og etter å ha fulgt opp deltakerne i studien i opp til 17 år.

Vi har ikke noen god forklaring på denne markante forskjellen mellom kjønnene, men det stemmer overens med tidligere funn fra norske studier, sier Øyvind Holme.

Holme er førsteforfatter av studien sammen med Mette Kalager og Magnus Løberg ved Klinisk effektforskning, UiO. Selv om tidligere studier i Norge har vist tilsvarende kjønnsforskjeller, er resultater fra studier i andre land varierende. Noen bekrefter de norske resultatene, mens andre studier har vist like god effekt hos begge kjønn.

– Effekten av denne screeningformen fortsatt uklar, og det er nok nødvendig med mer forskning for å kunne gi et helt klart svar på hvor godt egnet sigmoidoskopi er for kvinner, sier Holme.

I den norske studien ble 98 687 studiedeltakere valgt tilfeldig ut til enten screening med sigmoidoskopi, eller ikke noen screening. Deltakerne var mellom 50 og 64 år gamle, og kom fra Telemark eller Oslo. Undersøkelsen ble utført mellom 1999 og 2001.

Sigmoidoskopi: Området innenfor den blå rammen undersøkes.
Koloskopi: Hele den mørkerøde tykktarmen undersøkes. Foto: Creative Commons

Undersøkelse av halve tarmen

Prinsippet med screening er å undersøke mange symptomfrie og i utgangspunktet friske personer for å finne noen få syke. Ved sigmoidoskopi kan legen se polypper som kan være forstadier til kreft, eller kreft i et tidlig stadium, og fjerne de syke områdene i tarmen. Dette er en enklere og raskere undersøkelse enn koloskopi, der hele tykktarmen blir undersøkt. Både i Storbritannia og i andre land er sigmoidoskopi brukt som screeningmetode. Også i den norske tarmkreftscreening-piloten forut for det nasjonale screeningprogrammet, har deltakere blitt plukket ut til enten en screeningtest med avføringsprøve eller til sigmoidoskopi.

Ikke sigmoidoskopi i norsk screening

Førsteamanuensis ved UiO og leder av Tarmkreft-screeningprogrammet, Øyvind Holme. Foto: Sørlandet Sykehus/Irene Svozilik.

Som leder av tarmscreeningprogrammet, legger Holme nå planene for en nasjonal utrulling, der alle 55-åringer skal få tilbud om å sjekke seg. I dag er personer i Østfold, Akershus og Buskerud i målgruppen for det allerede pågående pilotprosjektet på tarmscreening. I det nasjonale programmet blir ikke sigmoidoskopi en del av tilbudet. Standardtilbudet kommer til å være en avføringsprøve, men deltakere kan også velge om de vil være med i en studie der de kan bli plukket ut til koloskopi.

– Dessverre er vi usikre på om det er kjønnsforskjeller også for andre screeningmetoder. Derfor er det så viktig at det nasjonale screeningprogrammet legges opp på en slik måte at vi kan sammenligne de forskjellige metodene. Ved å utforme tarmkreftscreeningen som en randomisert studie, kan vi fortløpende evaluere effektiviteten av den helsetjenesten vi tilbyr befolkningen, sier Holme.

Mette Kalager fra UiO og Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet har også argumentert for en slik utforming av tarmkreftscreeningprogrammet, les artikkelen på våre nettsider og artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening.

I forbindelse med publiseringen av Holmes artikkel, skrev Annals of Internal Medicine også en leder om temaet screening.

Vil du vite mer om tarmkreftscreening? Hør denne episoden av NRK Ekko, som gir en grundig innføring i temaet.

Emneord: tarmkreft, sigmoidoskopi, koloskopi, screening Av Anita Aalby
Publisert 24. apr. 2018 11:55 - Sist endret 27. apr. 2018 10:37