Ny rapport: Utviklingen i kommunenes helse- og omsorgstjenester 1986-2010
Antal eldre i Norge vil øke frem til 2060 viser prognoser. Dette gir store utfordringer for utforming av offentlig politikk for å møte det stigende behovet for eldretjenester i tiden fremover.
Det er stor variasjon i tilbudet i eldreomsorgen i norske kommuner, viser en ny undersøkelse fra Helseøkonomisk forskningprogram ved UiO.
Flere eldre i tiden fremover
Norge, som alle andre vestlige land, står foran en periode med betydelig økning i antall eldre. Økningen både i antall og andel eldre blir feilaktig beskrevet som en ”eldrebølge”. Beskrivelsen er feilaktig fordi flere eldre ikke er et forbigående fenomen, og kan dermed ikke kalles en bølge. Økningen i antall eldre fortsetter så langt prognosene til nå er laget, til 2060.
Antall personer 67 år og eldre sank fra en topp på 620 000 i 1995 til drøye 600 000 i 2004 fordi de nye pensjonistene kom fra de små fødselskullene fra 1930-årene. Antall personer 67 år og eldre har deretter vokst noe, og vil øke raskere framover, fra 614 000 i 2008 til om lag 1,5 millioner i 2060 i følge mellomalternativet til Statistisk sentralbyrå. Dette er over dobbelt så mange som i dag (Brunborg, m. fl, 2008).
Hvordan møte utfordringen med flere eldre?
Den sterke økningen i antall eldre stiller krav til utformingen av offentlig politikk. I rapporten: "Utviklingen i kommunenes helse- og omsorgstjenester 1986-2010" analyseres tre spørsmål som alle er viktige for å forstå endringene og utfordringene innen pleie- og omsorgstjenestene. De tre spørsmålene er:
- Korrigert for tjenestemottakeres bistandsbehov - koster det mindre for kommunen å satse på utbygging av hjemmetjenester framfor institusjonstjenester?
- Hvordan har veksten i kommunale pleie- og omsorgstjenesten vært og hva er årsakene til veksten i perioden 1986–2010?
- Hvordan påvirker utbygging av hjemmetjenester kvaliteten på tjenesten som tilbys den enkelte bruker?
Stor variasjon i aldersomsorg i norske kommuner
De empiriske funnene i undersøkelsen viser at det i dag er stor variasjon i tilbudet i eldreomsorg i norske kommuner. Noen kommuner har en dekningsgrad for sykehjem og hjemmetjeneste for innbyggere over 80 år på mellom 80 og 90 prosent, mens andre kommuner kan tilby halvparten av dette. Aller best ut kommer Modalen kommune i Hordaland. Undersøkelsen viser at det er små kommuner i distriktene som har best dekningsgrad for tjenster til de eldre
Les mer om funnene i Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo sin rapportserie: HERO WP 2011/05: Utviklingen i kommunenes helse- og omsorgstjenester 1986-2010 (PDF 1,6 MB).
Forfattere av rapporten er: Terje P. Hagen, Kebebew Negera Amayu, Geir Godager, Tor Iversen, Henning Øien, alle ansatte ved Institutt for helse og samfunn, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo