Registre og datasamlinger av interesse for helseøkonomisk forskning

På denne siden finner du beskrivelse av de ulike postene i datakildene. I noen tilfeller mangler det informasjon om poster i en datakilden, i slike tilfeller vises ikke den respektive posten. Kontakt derfor dataeier direkte for de opplysninger som du er interessert i.

Arbeidstilsynet registrer kun arbeidsulykkene som arbeidsmiljøloven omfatter. I utgangspunktet registrerer vi skader som skjer på "norsk jord", altså ikke oljeplattformer (Oljedirektoratet), skipsfart og fiske (Sjøfartsdirektoratet) og luftfart (Luftfartsverket). Vi registrerer alle skader som blir meldt, ikke bare de som medfører sykefravær. Men det er grunn til å tro at det er de mer alvorlige skadene, de som medfører fravær eller medisinsk behandling, som faktisk blir meldt.

Teoretisk omfatter statistikken selvstendig næringsdrivende, jord- og skogbruk, studenter (yrkesskole ved bruk av farlige maskiner), lærlinger og vernepliktige, men det er vanskelig å si i hvilken grad for eksempel selvstendig næringsdrivende og jord-/skogbrukere melder skader Yrkesskader etter næring 1998 (inkl. frekvens) Yrkesskader etter næring og type ulykke 1998 Arbeidsrelaterte sykdommer: Innmeldte sykdommer etter hoveddiagnose siste fem år Innmeldte sykdommer etter

Statistikk om arbeidsmarkedet i Norge produseres månedlig av Aetat Arbeidsdirektoratet. I tillegg offentliggjøres en rapport om arbeidsmarkedet 2-3 ganger i løpet av året. Månedstall: Hver måned offentliggjøres et utvalg tabeller over inneværende måned på Internett. Antall tabeller kan variere noe fra måned til måned. Månedstallene presenteres også i en egen pressemelding. Månedsstatistikk: I annen halvdel av hver måned oppdateres en del tidsserie tabeller på Internett. Tabellene inneholder både årsgjennomsnitt og månedstall. Historisk statistikk: Aetat har i etterkrigsperioden produsert månedlig statistikk over registrerte arbeidssøkere og ledige stillinger. I denne publikasjonen blir det presentert historiske tabeller over den viktigste statistikken som Aetat har publisert de siste 50 årene. En del tallserier blir ført tilbake til 1948, mens det for andre tidsserier ikke eksisterer sammenlignbare oppgaver så langt tilbake i tid.  I tillegg offentliggjøres det diverse rapporter f. eks rapport om arbeidsmarkedet oljeundersøkelsen.

Informasjon om norske arbeidsgivere og arbeidstagere.

Er egentlig en stor samling av arkiverte data fra innsamlinger som er gjort for bestemte forskningsprosjekter. Det er bl.a. krav om at prosjekter som er finansiert av Norges Forskningsråd skal overføre innsamlede data til NSD etter prosjektavslutning. Disse datasettene lagres prosjektvis.

ARKVA (Arbeidsforskning og kvalitetsutvikling i sykehus) er et spørreskjema som vurderer helsepersonellets arbeidsmiljø og jobbtilfredshet. Skjemaet er utviklet ved HELTEF i samarbeid med 15 norske sykehus og med støtte fra Forum for organisasjonsutvikling.

Gjennom Lov om yrkesskadeforsikring er norske forsikringsselskaper pålagt å føre et register over alle yrkesskader. Registeret skal innholde opplysninger som kan benyttes i det skadeforebyggende arbeid innen yrkesskadeforsikring. Siden 1991 har flere av forsikringsselskapene levert data til et felles register (DAYSY) som ligger i Finansnæringens Hovedorganisasjon. De mindre selskaper som selger yrkesskadeforsikring har egne lokale registre som skal oppfylle lovens krav. Det samme gjelder utenlandske selskaper som tegner yrkesskadeforsikring i Norge.

Opplysningene i DAYSY vil kunne gi god innsikt om forholdene rundt yrkesulykker og yrkessykdommer. Det er samlet inn opplysninger både om type skader og omstendighetene rundt skadene som kan benyttes i skadeforebyggende arbeid. Det er gjennom kunnskap om hvilke prosesser som leder fram til ulykke og sykdom en kan komme fram til effektive skadeforebyggende tiltak.

Med utgangspunkt i innføringen av fastlegeordningen har Norges forskningsråd fått i oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet å forestå en forskningsbasert evaluering av ordningen. Evalueringen fokuserer i særlig grad på legedekning, tilgjengelighet, kontinuitet og effektivitet med utgangspunkt i pasientenes, legenes og administrasjonens perspektiv. NSD er bedt om å etablere en felles datatjeneste for dette programmet. Fordelen med en felles datatjeneste er at man sparer tid og penger i forhold til om hvert enkelt forskningsprosjekt selv skal tilrettelegge data, samtidig som man sikrer at alle forskere får tilgang til et større dataarsenal.

Undersøkelsen ble foretatt av Frischsenteret på oppdrag for Bærum kommune for å sammenligne kvalitet, produktivitet og praksisformer mellom fysioterapeuter i kommunene. Undersøkelsen ble utformet i samarbeid med en gruppe fra BRIDGE-prosjektet med representanter for Bærum kommune og fysioterapeutene.

Formålet med undersøkelsen er ikke kontroll med de enkelte fysioterapeuters virksomhet, men er å bidra til en dialog mellom fysioterapeuter og kommuner om grunnlaget for en god fysioterapitjeneste.

Tidsserie

HELSEMOD er et planleggingsverktøy som benyttes til framskrivinger av arbeidsmarkedet for helsepersonell. På oppdrag fra de daværende Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, har Statistisk sentralbyrå hatt ansvar for vedlikehold og videreutvikling av modellen siden midten av 1990-tallet. Rapporten 2002/18 gir en oppdatert og fullstendig beskrivelse av modellens virkemåte og dokumenterer et sett framskrivinger som ble utført i 2001. Sammenliknet med tidligere beregninger er først og fremst utgangsdataene endret, både når det gjelder framgangsmåten for å avgrense og identifisere ulike personellgrupper og i bruken av administrative registre for å beskrive deres sysselsetting. Til framskrivingen er det for øvrig utarbeidet et fullt sett med nye forutsetninger.

IPLOS-systemet består av et minste datasett med standardisert informasjon om behov for kommunale sosial- og helsetjenester, målt ved funksjonsevne/helsetilstand, og hvilke tjenester som ytes. Systemet bygger på Gerix og funksjonsvariablene er tilpasset ICF. IPLOS skal erstatte dagens statistikk over brukerne av pleie- og omsorgstjenester og bli en obligatorisk del av rapporteringssystemet KOSTRA. Systemet skal innføres i alle kommuner i løpet av en 3 - 5 års periode.

KIRUT er etablert for å gi et generelt datagrunnlag for forskning om befolkningens bevegelser i trygdesystemet og arbeidsmarkedet over tid. Man kan studere trygdesystemets utvikling, både ved å se på aggregerte klientstrømmer til og mellom ordningene og individuelle klientkarrierer. Databasen inneholder et 10 % utvalg av befolkningen i Norge mellom 16 og 67 år, for årene 1989 til 1996.

Data ble levert av det daværende Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet ble opprinnelig finansiert av det daværende Sosial- og helsedepartementet og Norges forskningsråd. Data er tilrettelagt av NSD.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhets prioriteringer, dekningsgrader, bruksrater og produktivitet.  

Foruten generell statistikk om levekår, omfatter gruppen likestilling, tidsnytting og sosiale indikatorer. Statistikken er basert på registerstatistikk og utvalgsundersøkelser.

Tidsnyttingsundersøkelser er gjennomført hvert tiår fra 1971. De gir en samlet oversikt over befolkningens tidsbruk på ulike aktiviteter. Bakgrunnsopplysninger er bl.a. alder, kjønn, landsdel, familieforhold og yrke. Undersøkelsen er gjennomført ved at hver person i utvalget fører dagbok for to døgn, fordelt slik at de gir et tverrsnittsbilde av befolkningens tidsbruk gjennom et helt år. Resultatene av disse undersøkelsene presenteres dels i egne publikasjoner, dels i samlepublikasjoner der de ofte suppleres med offisiell statistikk.

Medisinsk fødselsregister (MFR) ble opprettet i1967 etter thalidomidekatastrofen som førte til at mer enn 10.000 barn ble født med alvorlige reduksjonsdeformiteter. Formålet var spesielt å oppdage eventuelle nye hyppighetsøkninger av medfødte misdannelser så snart som mulig, og generelt å etablere et grunnlag for epidemiologiske studier av perinatale helseproblemer. Denne todeling i forvaltning og forskning har senere vært retningsgivende for MFR. Forvaltningen, den epidemiologiske overvåking av perinatale helseproblemer, har bidradd til å avklare en rekke alarmer i form av hyppighetsøkninger, og til å redusere usikkerhet knyttet til miljøproblemer og fosterskader. Den største utfordringen hittil har vært overvåkingen etter Tsjernobylkatastrofen. Et miljø som synes å innebære stadig større potensielle trusler, representerer en utfordrende arbeidsoppgave i fremtiden. Den andre viktige forvaltningsoppgaven knytter seg til tilsyn med og kvalitetssikring av helsetjenesten. Innsamlingen av data er hjemlet i en egen lov, sjekk denne Forskriften i Lovdata.

Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS er fastsatt 20.06.2003. Registeret skal samle inn data og informere om smittsomme sykdommer, spesielt sykdommer som kan utvikle seg til epidemier.

Personidentifiserbare data finnes for personer med sykdommer som omfattes av gruppe A, dvs. sykdommer som er nødvendig å overvåke av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. Helsedepartementet bestemmer hvilke sykdommer dette skal gjelde.

Bruksområdet kan deles inn i tre hovedkategorier: Enkeltundersøkelser brukes i studier av holdninger, meninger, atferd eller levekår på et gitt tidspunkt. Meningsmålingsarkivet spenner nå over et så langt tidsrom (1964-1998) at vi i mange tilfeller kan snakke om historiske data. Enkeltspørsmål kan danne utgangspunkt for tidsserier, enten ved at samme spørsmål allerede finnes på flere tidspunkt i arkivet, eller ved at gamle spørsmål danner utgangspunkt for nye undersøkelser. Bruk av bakgrunnsvariabler i tidsserieanalyser. NSDs Meningsmålings-arkiv inneholder en egen database, hvor man finner månedlige opplysninger om politisk preferanse, utdanning, arbeidssyrke-status, sivil status, kjønn og alder i perioden 1964-1996.

Meningsmålingsarkivet inneholder nå data fra:

- Norsk Gallup Institutt 1964-1989

- Nielsen Norge 1987-1991

- Markeds- og Mediainstituttet 1987-1993

- Opinion 1988-1998

Se også NSD databasen over Norske spørreundersøkelser.

Nasjonalt Register for Leddproteser driver kvalitetskontroll og forskning på leddproteser satt inn ved alle sykehusene i Norge. Fra perioden 1987 - 2002 inneholder registeret nå informasjon på ca. 93.000 hofteproteseoperasjoner. I januar 1994 ble registrert utvidet til å inkludere proteser også i andre ledd. For perioden 1994 - 2002 er det registeret data på ca. 15.500 kneproteser og ca. 5.500 proteser i andre ledd enn hofte og kne.

Registeret produserer forskningsrapporter av høy kvalitet, og i 2002 ble Nasjonalt Register for Leddproteser utnevnt til kompetansesenter av Helsedepartementet.

Registeret er et samarbeidsprosjekt mellom de fem nordiske land. Kreftregisteret har hovedansvaret for å klassifisere og registrere alle solide svulster og lymfomer blant barn i Norden (0 til 14 år). Som for voksne er det vanlig å dele kreftsykdommer inn i to hovedgrupper: solide svulster og system­sykdommene (leukemi og lymfom). Leukemier blir registreret ved Karolinska Sjukhuset i Stockholm, Sverige.

Registeret egner seg til å beskrive forbruk av sykehustjenester i befolkningen. NPR er ikke et register som er oppbygd med tanke på å overvåke helsetilstanden i befolkningen. Registeret er derfor ikke uten videre egnet til epidemiologisk overvåkning. Ulik kodepraksis er en hovedårsak til dette.

De fleste tilfeller av tykktarmskreft utvikler seg fra polypper. En studie som ble gjennomført i Telemark i 1983-1996 (Telemark Polyp Study no. I, TPS-I) viste at systematiske tarmkikkert-undersøkelser (sigmoidoskopi) med fjerning av polypper (vortelignende utvekster på tarmslimhinnen) kunne redusere forekomsten av tykk- og endetarmskreft. Andre studier har vist at masseundersøkelse av blod i avføringen kan redusere dødeligheten av tykk- og endetarmskreft ved tidlig påvisning av kreft, dvs. før pasienten har fått symptomer. Fordelen med tarmkikkert framfor tester for blod i avføringen er at man med tarmkikkert lettere kan påvise (og samtidig fjerne) polypper før de eventuelt kan utvikle seg til kreft. Den største gevinsten forventes ved påvisning av høyrisiko-adenomer. Adenomer er en type polypper som kan utvikle seg til kreft, men hvor risikoen trolig er svært liten. Høyrisiko-adenomer, derimot, har stor risiko for å utvikle seg til kreft.