Sosial status og helseforskjeller i den nordiske velferdsmodellen

Internasjonale sosioøkonomiske studier påviser store helseforskjeller i de nordiske landene. Dette til tross for at de nordiske landene er egalitære samfunn der man ifølge økonomisk teori forventer et mer likt helsenivå i befolkningen enn i mindre egalitære samfunn. I dette prosjektet ønsker vi å belyse årsakene til disse resultatene.

Et kjennetegn ved de nordiske landene er at det er en relativt jevn inntektsfordeling. Alikevel viser studier til store forskjeller i helse i de nordiske landene. Skyldes dette forskjel i sosial status? Foto: stockphotomedia

Om prosjektet

Prosjektet forsøker å forklare hvorfor de nordiske landene, med egalitær inntektsstruktur, har de største forskjellene i helse mellom sosioøkonomiske klasser. Vi drar veksler på omfattende epidemiologiske studier som tyder på at sosial status er en sentral forklaringsfaktor bak forskjeller i helse, og kombinerer dette med økonomiske modelleringer av sosial status. En hovedhypotese er at i egalitære land med likeremuligheter vil lav status være et sterkere signal om personlig nederlag, og derfor gi sterkere sosialt stress, med tilhørende sterkere helseeffekter.

Prosjektdeltakerne arbeider langs to linjer. For det første har vi satt av ressurser til å gå grundig gjennom den relevante litteraturen om forholdet mellom sosiale/økonomiske
forskjeller (SØS) og helseulikhet i befolkningen, der vi spesielt fokuserer på analyser som er relevante for det særegent sterke forholdet mellom SØS og helseulikhet i skandinaviske land. På bakgrunn av dette har vi skrevet en oversikt over litteraturen som knytter sammen status og helse, og som er spesielt relevant i forhold til en teoretisk analyse. Her trekker vi på forskningsbidrag fra en rekke faggrupper. Prosjektet ligger følgelig i brytningsfeltet mellom medisin, økonomi og sosialpsykologi.

For det andre utarbeider vi en teoretisk modell basert på hovedhypotesen som skissert ovenfor, som kan forklare hvorfor den sosiale dimensjonen i så stor grad bidrar til helseulikheter. Hovedhypotesen indikerer da at fordi den sosiale mobiliteten er høy i land som Norge og Sverige, vil det å ikke lykkes i ens søken etter høy sosial status vanskelig kunne forklares som en følge av sosiale hindre som eksempelvis en sterk sosial lagdeling i samfunnet. Vi vil også se på de empiriske målene som brukes til å måle sosial ulikhet i helse. Kan det være noe med målene som gjør at egalitære land kan komme dårlig ut?

Mål

Utvikle en modell som kan forklare hvorfor den sosiale dimensjonen i så stor grad bidrar til helseulikheter. Se på hvordan de empiriske målene for sosial helseulikhet vil kunne påvirkes av egalitær politikk.