Om prosjektet
Effektiv kunnskapsoverføring er en forutsetning for gode helsetjenester. Hvilke metoder som tas i bruk i helsevesenet, kan ha stor betydning både på individ- og systemnivå. Jevnlig uttrykkes bekymring for at helsetjenester ikke i tilstrekkelig grad er basert på forskningsbasert kunnskap. Det er problematisk både at det tar for lang tid før dokumenterte tiltak iverksettes og at entusiastisk helsepersonell tar i bruk nye metoder som ikke er godt nok evaluert.
Mye av forskningen på implementeringsprosesser viser at implementering av kunnskap ofte er vanskelig å få gjennomført. Av og til ser man imidlertid eksempler på at ulike fagmiljøer tar i bruk nye metoder overraskende fort, og også dette er prosesser som fortjener forskningsmessig oppmerksomhet.
Innføringen av mindfulnessbaserte intervensjoner i norsk offentlig helsevesen de siste ti årene, er et eksempel på prosesser av den sistnevnte typen, og i dette prosjektet vil det derfor bli sett nærmere på hva som kan ha muliggjort innføringen av mindfulness.
Mål
På et prinsipielt nivå har prosjektet som mål å bidra til økt forståelse av hva som kan bidra til at nye metoder tas i bruk – enten de blir aktivt og systematisk forsøkt implementert, eller metodene mer tilfeldig blir fanget opp i ulike fagmiljøer og tatt i bruk uten at det foreligger en sentral konsensus om at så bør gjøres. Følgende tre hovedspørsmål søkes besvart:
- Hva skjedde da mindfulness ble tatt i bruk i offentlig helsevesen i Norge?
- Hvilke kunnskapstranslasjoner fant sted i den forbindelse?
- Hvilken økt forståelse av kunnskapstranslasjoner kan dette caset gi oss?
Bakgrunn
Innføringen av mindfulness i norsk offentlig helsevesen vil bli studert som et case. Det vil bli benyttet ulike former for kvalitative metoder. Metodene som planlegges brukt i prosjektet er alminnelig historisk metode med vekt på kildekritikk, tekstanalyse, intervju med nøkkelinformanter samt observasjon.
Som første ledd i analysen vil det bli forsøkt å få en oversikt over «hva skjedde» da mindfulness ble tatt i bruk i det offentlige helsevesenet. I denne sammenhengen vil alminnelig historisk metode bli benyttet. Videre planlegges at følgende to analytiske perspektiver skal stå sentralt i analysen: intertekstualitet og retorisk analyse
Finansiering
- UiO
Start – slutt
November 2014 -