Evaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner (avsluttet)

Prosjektet har vært gjennomført som en prosessevaluering av Samhandlingsreformen i perioden 2012-2015 og vært en del av Forskningsrådets evaluering av reformen (EVASAM).

fire hender som samarbeider

Illustrasjon fra St.meld. nr. 47 (2008-2009)

Mål

Prosjektets hovedmål har vært å beskrive nye organisasjonsmodeller som utvikles for kommunal tjenesteyting og for samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og å studere effekter av disse modellene som kan avleses etter relativt kort tid (2-3 år).

Bakgrunn

Samhandlingsreformen har som målsetting å sikre mer helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Reformen skal bidra til at en større del av tjenestene utføres i kommunene, og den skal styrke forebygging og bedre folkehelsen. For at disse mål skal oppnås, legger reformen opp til et sett med rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler.

Les om samhandlingsreformen på regjeringens nettsider.

Samarbeid

Finansiering

  • Forskningsrådet

Start - slutt

2012- 2016

Resultater

Med iverksettelsen av Samhandlingsreformen fra 2012 fikk kommunene en mer framtredende rolle i helse- og omsorgsektoren. Særlige fire virkemidler ble benyttet for å stimulere kommunene til økt innsats i forebygging, tidlig intervensjon og på andre måter å etablere alternativer til bruk av spesialisthelsetjenester:

  1. En egen lov om folkehelsearbeid definerte et klarere ansvar på kommunene,
  2. etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnenheter (ØDH-er) skulle bidra til å hindre innleggelse av eldre pasienter,
  3. kommunal medfinansiering av innleggelser og konsultasjoner ved sykehusene skulle motivere kommunene til å utvikle andre alternativer til bruk av sykehus og
  4. betaling for utskrivningsklare pasienter skulle stimulere kommunene til å ta hjem disse pasientene raskere.

I tillegg til disse virkemidlene som var rettet direkte mot kommunene, ble det utviklet et avtaleverk mellom kommunene og helseforetakene med mål om å forbedre samhandlingsrutinene.

Effektiviteten i virkemidlene har variert

Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter har hatt en markant effekt og redusert liggetiden for disse pasientene. Endringen har også bidratt til en generell reduksjon i liggetiden i de somatiske sykehusene på om lag 0,1 dag. Tidligere utskrivning av pasientene har ikke økt reinnleggelsesratene ved sykehusene signifikant, men på dette punktet er det store variasjoner mellom kommunene. Det kan ha vært økning i reinnleggelsene for pasienter innenfor enkelte grupper.

Effekten av kommunal medfinansiering har vært svak og har ikke hatt signifikante effekter på antall pasientopphold ved sykehusene. Kommunal medfinansiering ble avviklet fra 1. januar 2015.

De økte overføringene av ressurser til kommunene som følge av betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering har økt ressursbruken på kommunale tjenester noe. Analysene viser ingen signifikante effekter av Samhandlingsreformen på antall plasser i institusjoner eller sykehjem, men en økning i årsverksinnsatsen, i antall korttidsopphold og antall pasienter som får korttidsopphold gjennom året, samt i antall pasienter som får hjemmesykepleie gjennom året. Når det gjelder årsverkene, er det en særlig sterk effekt på timeverk for leger i institusjoner. Det kan tenkes at den generelle hevingen av kompetansen i pleie- og omsorgstjenestene har bidratt til at reduserte liggetider ved sykehusene ikke har ledet til betydelige økninger i reinnleggelsesfrekvensen.

Effekten av ØDH-ene er i tråd med målsettingene. Generelt sett har innføring av ØDH-ere bidratt til å redusere antall sykehusinnleggelser. Effekten er sterkest (mellom 1,5 og 2%) for pasienter over 80 år som legges inn akutt ved indremedisinske avdelinger. Effekten av ØDH-ene er sterkest i tilfeller der ØDH-ene har lege i vakt 24timer i døgnet/7 dager i uken og når ØDH-ene er samlokalisert med legevakt.

Les mer om resultatene i sluttrapporten (pdf)

Publikasjoner

Her listes publikasjonene etter delprosjekt og publikasjonsdato (nyeste øverst). De fleste av publikasjonene er nedlastbare. Flere publikasjoner er under forberedelse for nasjonale og internasjonale tidsskrift. Oversikten oppdateres løpende.

Delprosjekt A1: Kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Delprosjekt A2: Rehabiliteringstjenester

  • MONKERUD, L. & TJERBO, T. 2015. The Norwegian Coordination Reform’s Effects on the Use of Rehabilitation Services. Paper.sendt til vurdering i tidsskrift.

Delprosjekt A3: Organisering av forebyggende helsearbeid

Delprosjekt B1: Samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak

Delprosjekt B2: Interkommunalt samarbeid

Delprosjekt B3: Effekter av andre organisatoriske virkemidler

  • ASPHAUG, L. 2016. Samhandlingsrutiner mellom primær – og spesialisthelsetjenesten. Arbeidsnotat, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo. Publiseres ca. 10.2. 2016

Delprosjekt C1. Effekter av finansieringsløsningen for utskrivningsklare pasienter

Delprosjekt C2: Kommunal medfinansiering av medisinske pasienter

Til slutt en klassikker som fortsatt er aktuell

Publisert 8. okt. 2013 13:39 - Sist endret 27. juli 2016 13:38

Kontakt

Prosjektleder

Terje.P. Hagen

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere