English version of this page

Kliniske forløp og prognostiske faktorer for skuldersmerter

Biomekaniske faktorer har lenge vært hovedfokus i vurderingen og behandlingen av skuldersmerter. Enkelte psykiske- og sosiale faktorer kan være risikofaktorer eller prognostiske faktorer for utvikling og vedlikehold av langvarige muskel- og skjelettsmerter. Derfor vil økt kunnskap om disse faktorer kunne bidra til bedre informasjon og begrunnelse for valg av tiltak for denne pasientgruppen.

kvinne med skuldersmerter

Hvordan er det best å behandle pasienter med skuldersmerter? Vi sammenligner ulike behandlingsforløp for å få mer kunnskap om effektiv behandling. Illustrasjonsfoto: colourbox

Mål

Vi skal beskrive og sammenligne klinisk forløp og prognostiske faktorer i to kohorter der den ene er rekruttert i primær- og den andre i spesialisthelsetjenesten.

  1. Har pasienter behandlet i  primærhelsetjenesten bedre prognose enn dem henvist spesialisthelsetjenesten?
  2. Er det dem med langvarige plager som henvises spesialisthelsetjenesten?
  3. Har de med langvarige plager mer nytte av behandling i spesialisthelsetjenesten framfor å fortsette behandling I primærhelsetjenesten?

Bakgrunn

Skuldersmerter er vanlig i befolkningen og den tredje hyppigst rapporterte lokaliseringen av muskel- og skjelettsmerter. Studier viser at operativ behandling ikke har bedre effekt enn veiledet trening (fysioterapi) for de vanligste atraumatiske diagnosegruppene. Det er fortsatt en del pasienter som ikke blir bra av behandlingen. Ulike studier er utført for å avdekke risiko- og prognostiske faktorer for vedvarende skuldersmerter.

Det er behov for kohorter med skulderpasienter som følges over tid. Økt kunnskap om prognostiske faktorer vil kunne bidra til bedre informasjon og begrunnelse for valg av tiltak. Dette kan gi bedre klassifisering, bidra til funderte valg av tiltak og behandlingsløp i primærhelsetjenesten, og også mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.Vi vil derfor inkludere og sammenlikne to kohorter der den ene er rekruttert i primær- og den andre i spesialisthelsetjenesten. Kohortene vil bli fulgt i et år. 

Datainnsamling pågår

  • Oppfølging ca 6 måneder etter baseline
  • Oppfølging ca 1 år etter baseline

Finansiering

Samarbeid

  • Oslo universitetssykehus, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • NTNU

Start - slutt

2015 - 2018

Publisert 4. aug. 2016 11:16 - Sist endret 13. feb. 2017 12:13

Kontakt

Fysioterapeut/PhD  Kaia B. Engebretsen

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere