Mål
Overordnet mål: Få ny kunnskap om fostervekst og kroppssammensetning hos nyfødte i en multi-etnisk populasjon, som kan være viktig for å utvikle metoder for å forebygge utvikling av tidlig overvekt og fedme hos barn og unge.
- Fosterets vekst og det nyfødte barns kroppssammensetning i ulike etniske grupper
- Kartlegge sammenhengen mellom foreldres levekår gjennom livet og nyfødte barns helse.
- Kartlegge sammenhengen mellom svangerskapsdiabetes, fostervekst og nyfødte barns helse.
Resultater
I doktorgradsprosjektet viste vi at nyfødte barn i Groruddalen med etnisk opprinnelse fra land med lav økonomisk og sosial velferd har lavere fødselsvekt sammenlignet med etnisk vest-europeiske barn. Spesielt var barna «tynnere», det vil si at de hadde lavere vekt i forhold til lengde og hadde mindre mageomkrets. De var ikke kortere og hadde ikke mindre underhudsfett. Faktorer hos mor og far, slik som høyde, kroppsstørrelse og alder forklarte ikke denne «tynnheten».
Mors sosioøkonomiske status påvirket også størrelsen på den nyfødte. Men mors levekår tidlig i livet var også viktig. Vi fant dessuten at dersom mor hadde en lav sosioøkonomisk status som barn, påvirket hennes levekår som voksen barnets størrelse og kroppssammensetning i mindre grad enn hvis hun hadde vokst opp under gode levekår. Dette mønsteret så man i alle etniske grupper, også hos etnisk norske kvinner og barn.
Disse funnene peker på at mors erfaringer gjennom hele livet kan ha betydning for vekst hos foster og barn, og at vi derfor ikke kan forvente at etniske forskjeller i størrelse og kroppssammensetning ved fødsel skal endre seg raskt, bare pga bedrede levekår og større høyde hos foreldrene.
I postdocprosjektet gikk vi videre for å se på hvordan ulike faktorer påvirker fostervekst helt fra midt i svangerskapet fram til fødsel. Vi fant at det var etniske forskjeller i størrelse og i kroppsproporsjoner allerede midt i svangerskapet, men også i veksthastighet fram til fødsel. Mors alder, høyde, evt svangerskapsdiabetes, overvekt og sosioøkonomi, forklarte bare litt av disse forskjellene.
Internasjonalt har man i den senere tid prøvd å lage nye vekstkurver, som kan brukes i svangerskapsomsorgen over hele verden, basert på tanken om at hvis en mor har gode levekår og helse, skal fostre i prinsippet vokse likt, uavhengig av etnisk opphav. For å se på om det stemmer i en norsk multi-etnisk befolkning brukte vi data fra Stork-Groruddalen. Ved hjelp av strenge kriterier plukket vi ut de som ble ansett å ha gode levekår og være «friske», og vi ønsket å se om de etniske forskjellene ble mindre i denne gruppen. Vi fant imidlertid at de etniske forskjellene ikke ble redusert. Dette viser at det fortsatt er mye vi ikke vet om hva som regulerer fostervekst, og at samme vekstkurver ikke nødvendigvis passer for alle.
Vi så også på hvordan svangerskapsdiabetes påvirket fosterveksten. Vi fant at midt i svangerskapet var fostre til kvinner som senere fikk påvist svangerskapsdiabetes litt mindre enn fostrene til de som ikke utviklet svangerskapsdiabetes. Fra da av og fram til fødsel vokste de imidlertid fortere. Dette vekstmønsteret så man spesielt hos fostre til kvinner med Sør-Asiatisk bakgrunn som hadde en uttalt svangerskapsdiabetes. Disse kvinnene var oftest normalvektige. Det mest påfallende hos disse fostrene var ikke at de var store ved fødsel, men at de var små tidlig i svangerskapet, før diagnosen svangerskapsdiabetes ble stilt. Hvis disse funnene bekreftes i større studier, kan det ha konsekvenser for hvilket tidspunkt vi bør undersøke om gravide har svangerskapsdiabetes og for hvordan vi behandler høyt blodsukker i svangerskapet i ulike etniske grupper.
Vi ønsker å fortsette å undersøke hva som påvirker vekst både før og etter fødsel.
Bakgrunn
Overvekt, fedme og type 2 diabetes øker over hele verden. Økningen av overvekt hos barn og unge er særlig bekymringsfullt siden mange drar problemet med seg inn i voksen alder. Fedme er vanskelig å behandle og tilstanden har mange følgesykdommer. Det er et samfunnsansvar å forebygge fedme.
Fosteret påvirkes av miljøet i mors liv. Blant annet fedme og høyt blodsukkernivå hos mor kan føre til økt fødselsvekt og fødselskomplikasjoner. Dårlige levekår og for eksempel røyking hos mor kan derimot føre til lavere fødselsvekt. Mye tyder i dag på at ikke bare fedme, målt som en høy vekt i forhold til høyden, men også det å være født liten og tynn (med mindre muskelvev og indre organer), men relativt mye kroppsfett, kan gi en økt sårbarhet for å utvikle type 2 diabetes som voksen. Et ugunstig miljø i fosterlivet kan også endre genenes uttrykk/aktivitet (epigenetikk), og øke barnets sårbarhet for å utvikle overvekt og diabetes og andre sykdommer senere i livet. Derfor må fedmeepidemien møtes på en annen måte enn før. God helse hos dagens kvinner er med på å skape et gunstig miljø for barna helt fra fosterlivet. Optimale vekstforhold tidlig i livet er derfor viktig i et langsiktig folkehelseperspektiv. Teoretisk grunnlag, metode, etc.
Finansiering
Stipendiatprosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd og Nasjonalt Kompetansesenter for Kvinnehelse og postdocprosjektet ble finansiert av og Helse Sør-Øst.
Samarbeid
Prosjektet er en del av STORK-Groruddalen studien. Hovedstudien utgikk primært fra Oslo Diabetesforskningssenter, klinikk for klinisk medisin, UiO, men er nå forankret ved Institutt for Helse og samfunn. Prosjektleder er professor Anne Karen Jenum. Prof Kåre Birkeland er leder for biobanken, og barnelege og forsker Line Sletner har hovedansvar for dataene om barna. I løpet av postdocprosjektet har det også blitt utviklet samarbeid med MRC Life course Epidemiology Unit ved Universitetet i Southampton, UK, og postdocstipendiaten hadde ett års opphold der i 2016-2017.
Start - slutt
Stipendiatprosjekt (Line Sletner): 04.04.2009 – 14.05.2014
Avhandlingens tittel: “Neonatal body composition. A life course approach to ethnic and socioeconomic differences in health. Background, Methods and Results of the Stork Groruddalen study.” Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo 2014.
Postdocprosjekt (Line Sletner): 14.05.2014 - 31.05.2017