Mål
- Kartlegge vitamin D-status, vitamin D-mangel og faktorer som påvirker vitamin D-status i svangerskapet i ulike etniske grupper, samt vurdere effekten av vitamin D-tilskudd til kvinner med mangel.
- Kartlegge sammenhengen mellom mors vitamin D-nivå og svangerskapsdiabetes.
- Kartlegge sammenhengen mellom mors vitamin D-nivå og det nyfødte barnets fødselsvekt og kroppssammensetning.
Resultater
Vi fant at vitamin D-nivåene hos gravide kvinner var svært forskjellige i ulike etniske grupper. Blant kvinner fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia var vitamin D-mangel tilstede hos ca 80% mens også en del norske kvinner (20%) hadde vitamin D-mangel i svangerskapet. Noen kvinner fra Midtøsten, Sør-Asia og Afrika hadde alvorlig vitamin D-mangel, mens ingen etniske norske kvinner hadde dette. Vi fant også at i tillegg til etnisitet var lav utdanning og at blodprøvene ble tatt om vinteren forbundet med økt risiko for vitamin D mangel. Kvinner som hadde lave verdier av vitamin D ble anbefalt behandling, og både andelen som brukte vitamin D-tilskudd og vitamin D-nivået til disse kvinnene økte signifikant ved oppfølgingsundersøkelsen i uke 28 av svangerskapet.
Vi fant en sammenheng mellom vitamin D-mangel hos mor og svangerskapsdiabetes og insulinresistens, men denne forsvant etter at vi også tok hensyn til mors kroppssammensetning/fedme og etnisitet. Det tyder på at sammenhengen mellom vitamin D-mangel og svangerskapsdiabetes i vårt materiale først og fremst skyldes at begge tilstandene forekommer i de samme gruppene, men ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre. Kvinner med etnisk bakgrunn fra Sør-Asia hadde økt forekomst av svangerskapsdiabetes, og dette var uavhengig av mors vitamin D-nivå.
En tidligere studie fra STORK-Groruddalen studien har vist at nyfødte barn med etniske bakgrunn fra land utenfor Europa hadde lavere fødselsvekt, var tynnere og litt kortere, men hadde like mye underhudsfett som etnisk Europeiske barn. Spesielt gjaldt dette barn av mødre med asiatisk opprinnelse. Vi ville derfor undersøke om det var en sammenheng mellom lave vitamin D-nivåer hos mor og barnas fødselsvekt og kroppssammensetning (lengde, hodeomkrets, mageomkrets, underhudsfett, ponderal index). Vi fant at mødre med vitamin D-mangel fikk barn med lavere fødselsvekt, men denne sammenhengen forsvant når vi tok hensyn til etnisitet. Vi fant heller ingen sammenheng mellom vitamin D og andre kroppsmål hos den nyfødte, etter at vi tok hensyn til etnisitet. Nyfødte babyer med sør-asiatisk opprinnelse hadde lavere vekt og var «tynnere», uavhengig av hvilket vitamin D-nivå mor hadde i svangerskapet.
Bakgrunn
Mange etniske minoritetsgrupper har høy forekomst av vitamin D-mangel, men tilstanden er også relativt vanlig hos kvinner og barn med norsk etnisk bakgrunn. Vitamin D påvirker skjelettet og er viktig for benhelse, men i de senere årene har vitamin D-mangel også blitt assosiert med en rekke andre sykdommer og tilstander. Noen studier har vist sammenheng mellom vitamin D-mangel i svangerskap og svangerskapsdiabetes, lav fødselsvekt og andre negative helseutfall, men endelig konklusjon om betydning av vitamin D-mangel i svangerskap er ikke avklart. Det er et stort behov for mer kunnskap om forekomst av vitamin D-mangel blant gravide i Norge og hvilke helseeffekter dette kan ha på kort og lang sikt for både mor og barn.
Dagens retningslinjer for behandling av vitamin D-mangel i svangerskapet er mangelfulle og lite konkrete. Resultatene fra dette prosjektet vil bli formidlet til nasjonale helsemyndigheter, helsetjenesten inklusive fastleger og allmennheten, og vil fortløpende inngå i det pågående lokale utviklingsarbeidet i bydelene for å gjøre svangerskaps- og barselomsorgen bedre tilpasset befolkningssammensetningen og deres helseproblemer. Dette vil ikke minst være viktig for å sikre etniske minoritetskvinnenes behov. Prosjektet er svært aktuelt for fastleger som er i en unik posisjon til å forebygge, oppdage og behandle vitamin D-mangel hos gravide.
Finansiering
- Allmennmedisinsk forskningsfond
Samarbeid
Prosjektet er en det av STORK-Groruddalen studien. Hovedstudien utgikk primært fra Oslo Diabetesforskningssenter, klinikk for klinisk medisin, UiO, men er nå forankret ved Institutt for Helse og samfunn. Prosjektleder er professor Anne Karen Jenum. Prof Kåre Birkeland er leder for biobanken, og barnelege og forsker Line Sletner har hovedansvar for dataene om barna.
Prosjektstart
1.1.2012 - pågående