Utdanningssamarbeid med Oslo kommune

Hvordan kan samarbeid innen utdanningsfeltet gi faglig løft?

Maria Leirbakk ønsker velkommen til seminar om utdanningssamarbeid. Foto: Øivind Larsen

Sentrale ledere, forskere og engasjerte fra Oslo kommune, Institutt for helse og samfunn, Kunnskapsdepartementet og Oslo Universitetssykehus var samlet 1. februar 2013 for å diskutere hvordan de bedre kan samarbeide om utdanning.

– Kvalitet og relevans må diskuteres sammen. Kommunen er en viktig læringsarena som må brukes, sa Lena Engfeldt, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Hun åpnet seminaret med en presentasjon av Stortingsmelding 13, ”Utdanning for velferd”.

– Det må være et samspill mellom utdanning, forskning og yrkesutøvelse. Kunnskapsdepartementet har nedsatt et samspillsråd som skal sørge for god sammenheng mellom ulike tiltak og prosesser denne meldingen har satt i gang. Kunnskap og kompetanse er de avgjørende faktorene. Det må være balanse mellom alle aktører på alle nivåer, sa Engfeldt.

Helhetsperspektiv

Kommunaldirektør i Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, Bjørg Månum Andersson, var enig i at det er nødvendig å se sammenhengen mellom utdanning og praksis. Hun fremmet ønske om å sette interne mål til side og se helhetsperspektivet, først da åpner vi opp for endringer.

– Samhandlingsreformen, Folkehelseloven, Helse- og omsorgstjenesteloven og Smittevernloven stiller nye krav og utfordringer til kommunen. Samtidig må vi imøtekomme den store befolkningsveksten og ”eldrebølgen”, og dermed tilrettelegge for nye stillinger og funksjoner som konsekvens av dette. Innen kort tid har kommunen doblet sitt behov for leger, og samtlige helsetjenester vil få en markant etterspørsel. Vi har utarbeidet en kompetanseplan for hvordan arbeidet skal gå frem, sa Andersson.

Instituttleder Jeanette Magnus var raskt ute og ønsket innsikt i kompetanseplanen, og poengterte behovet for å snakke sammen om dette arbeidet. Hun ser også hvordan samfunnet stiller høyere krav til å se helheten i et livsløpsperspektiv, og hvordan behovet for folkehelsevitenskap trenger seg frem.

– Dette kan bare gjennomføres om vi jobber sammen som et team. Vi har et felles mål, og trenger derfor en felles strategi for å nå det, sa Magnus.

Det ble dermed stilt spørsmål fra salen til kommunen om kompetansehevende tiltak for de ansatte.

– Dette er et arbeid vi må jobbe med videre i kommunen, men vi ser behovet for å imøtekomme flere ansattes ønsker om å ta høyere utdanning, svarte helsesjef i Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, Åse Snåre.

Medisinutdanningen må endres

Studiedekan Ingrid Os. Foto Øivind Larsen

– Medisinutdanningen er utdatert og moden for reform. Det er nødvendig å innrette den mer mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sa studiedekan Ingrid Os. Hun ser samtidig at utdanningen ikke tjener folkehelsa og de forventningene samfunnet har.

– Per i dag har forskning høy merittering og opplever press til produksjonskrav, mens det å være lærer ikke gir merittering. Det må skapes en balanse i dette arbeidet, sa Os.

Bydelsoverlege i bydel Sagene, Henning Mørland, påpekte manglende basale ferdigheter hos nyutdannede leger, og oppfordret til større grad av undervisning og praksis for legestudentene utenfor sykehus. Gjennomsnittsalderen hos fastlegene i Oslo kommune er høy, og det er nødvendig å utdanne flere med god kompetanse for å imøtekomme utskiftningen. 

– Vi trenger dyktige leger som har hatt praksis i selvstendig behandling av pasienter, per i dag har de for stor grad av gruppepraksis med liten grad autonome handlinger, sa Mørland.

I beste fall har legestudentene 1-2 dager med praksis på sykehjem. De trenger mer klinisk trening i allmennmedisin, for å få det til må vi rekruttere flere allmennpraktikere til å være lærere. For mange er dette basert på idealisme med liten økonomisk gevinst.

– Da fugleinfluensaen hadde sin topp, var mange studenter ute i praksis i primærhelsetjenesten. De hadde en fantastisk læringskurve, sa professor Elin Rosvold ved avdeling for allmennmedisin. Hun fremmet forslag om å danne undervisningssykehjem, drevet av studenter under kyndig veiledning.

Studenter ut i kommunen

Snåre, hadde fått utfordringen å legge frem forslag på hvordan undervisning og utdanning kan gjøres mer relevant for kommunen. 

– I tråd med endringer og reformer, er det behov for å videreutvikle helse- og sosialfagene på alle nivåer. Studentene trenger å bli bedre forberedt på arbeidsmåter og kompetansekrav i møtet med et komplekst system med et livsløpsperspektiv, sa Snåre. Hun nevnte evnen til refleksjon, kommunikasjon og relasjon som spesielt viktige basisferdigheter.

Avdelingsdirektør i Helseetaten, Kari Sletnes. Foto Øivind Larsen

– Vi har gode muligheter for å samarbeide innenfor utdanning. Dette er til stor fordel både for Oslo kommune og Universitetet, sa avdelingsdirektør i Helseetaten, Kari Sletnes. I høst hadde Helseetaten positiv erfaring med å ha utplassert to studenter i 8 ukers internship.

– Dette gir kommunen mulighet til å belyse problemstillinger fra motiverte studenter med en spennende fagkombinasjon. Disse erfaringene bringer studenten videre inn i akademia der de blir gjort kjent, videre styrker dette studentens overgang til arbeidsliv, sa Sletnes. I ettertid har også en av studentene valgt å skrive sin master knyttet til kommunen.

Utviklende samarbeid

Samtlige master- og bachelorprogram fra Insitutt for helse og samfunn ble presentert. Der er det store muligheter for tettere samarbeid med kommunen. Professor Akhtar Hussein, ved avdeling for samfunnsmedisin, viste flere problemstillinger de jobber med som er direkte relevante for Oslo kommune. Rådgiver for samarbeidsavtalen, Maria Leirbakk, la frem et lavterskeltilbud til fordel for studentene og kommunen.

– Vi oppretter nå en nettside der kommunen kan legge inn ønsker for masteroppgaver de vil ha gjennomført. Studenter som er interesserte tar direkte kontakt. Det er et stort potensiale i dette arbeidet, og vi må ta imot de erfaringene vi får på veien og være åpen for endringer. Det ultimate er at vi til enhver tid har studenter ute i kommunen, både med tanke på praksis og studentoppgaver, sa Leirbakk.

– Dette samarbeidet åpner opp for store muligheter for utvikling av universitets forskning, undervisning og innovasjon, sa dekan, Frode Vartdal. Han presiserte at Det medisinske fakultet vil investere både faglig, administrativt og økonomisk i dette partnerskapet. Han foreslo også en trinnvis og systematisk modell for implementering av nye samarbeidstiltak.

– Vi må fokusere på de områdene der partene har gjensidig mest nytte, det gir muligheter for stor grad av profilering, sa Vartdal.

Presentasjoner (pdf)

Av Maria Leirbakk
Publisert 6. feb. 2013 14:48 - Sist endret 19. feb. 2013 11:51