Har sykdommer historie?
Kan sykdommer sies å ha en historie? Eller er de upåvirket av historiens gang? Svaret man gir på slike spørsmål vil til syvende og sist være avhengig av hva man mener en sykdom er.
Anne Kveim Lie innleder Medisinsk-filosofisk forum med spørsmål knyttet til sykdomshistorie.
Sykdomshistorie var et viktig tema i den tradisjonelle medisinhistorien, ved siden av historier om banebrytende medisinske oppdagelser og heroiske fortellinger om berømte medisinere. Da profesjonelle historikere inntok faget fra 1970-tallet av ble sykdommenes historie nærmest neglisjert. Nå har emnet imidlertid fått en renessanse, og forlag som Oxford University Press og Johns Hopkins University Press har begge nylig startet med en serie utgivelser om sykdomshistorie med navnet "Biography of disease".
Hva betyr det at metaforen biografi brukes om en sykdoms historie? Skal det tolkes dithen at en sykdoms historie er som et individs historie - og at man best forstår den ved å tolke dens fødsel, oppvekst, voksenliv og død? Hva betyr det i det hele tatt å hevde at en sykdom har en historie? Er ikke sykdom en størrelse som ikke påvirkes av kulturelle, politiske og sosiale forhold, og derfor noe som er utenfor historien?
Anne Kveim Lie vil innlede til diskusjon omkring disse spørsmålene ved å ta utgangspunkt i sin avhandling om den norske Radesyken, en sykdom som hjemsøkte Norge fra 1750 til 1850. Radesyken var grunnen til opprettelsen av de første sykehus i Norge soom hadde behandling som hovedformål, og den var også emnet for den første doktoravhandling noensinne som ble forsvart ved det nyopprettede Kongelige Frederiks Universitet.