Psykiatriens perspektiver

Et gjentagende tema innen den meta-psykiatriske debatten er hvordan de  mange perspektivene innen (dagens vestlige) psykiatri skal forstås i  forhold til hverandre; det har bl.a. vært etterspurt et nytt paradigme.

Én måte å forstå en del av de konfrontasjonene som oppstår i denne  diskusjonen, er på bakgrunn av (ofte implisitte) ontologisk intuisjoner,  dvs. intuisjoner om hva det mentale og mentale sykdommer egentlig er.

Pragmatismen er en filosofisk tilnærming som betrakter våre ontologiske  intuisjoner som uttrykk for tilslutning til ulike vokabularer (ulike  måter å snakke om verden på). I stedet for å se på vokabularene som  ”puslespillbiter” (som skal passe inn i et felles paradigme), betraktes  vokabularene som ”redskaper”. Det grunnleggende spørsmålet blir da på  hvilken måte vokabularene er til nytte for oss. Dette kan bare besvares  meningsfylt i forhold til konkrete problemstillinger. Hvis vi ser på de  ulike psykiatriske perspektivene som vokabularer, vil dette innebære at  de alltid må vurderes i forhold til de spesifikke behovene, interessene  og formålene vokabularenes brukere har, det være seg pasienter,  psykiatere, forskere, politikere, etc.

Etter en nærmere presentasjon av det foregående, illustreres den  pragmatiske tilnærmingen i forhold til problemstillinger innen  evidens-basert psykiatri og/eller det nevrobiologiske perspektivet innen barne- og ungdomspsykiatri. Fokus vil ikke være på konkrete kliniske  problemstillinger, men hvordan ulike filosofiske rammeverk kan virke inn  på vår forståelse av "sannhet".