print logo

Trygdens filosofi - filosofering om trygd

Overlege i Arbeidstilsynet, Ebba Wergeland foreleser om Trygdens filosofi – filosofering om trygd.

Ebba Wergeland Foto:wikipedia

I løpet av noen år er den norske folketrygden lagt helt om, og det vil få betydelige fordelingsmessige konsekvenser. Alle de store ordningene er berørt: alderspensjonen, uførepensjonen, sykelønnsordningen og arbeidsløshetstrygden.

På grunnplanet i fagbevegelsen har det vært organisert motstand mot opphevingen av AFP-ordningen og mot det såkalte pensjonsforliket om ny alderspensjon og uførepensjon. De har også, med større hell, forsvart sykelønnsordningen fra 1978.

- Med tanke på hvor viktig trygdene er for folks levekår og livsutfoldelse, er det forbausende lite interesse for dem i media, skriver trygdeforskerne Ann-Helén Bay og Aksel Hatland i introduksjonskapitlet til boka De norske trygdene. Og de fortsetter:

-  En … konsekvens er at feltet står i fare for å unndras demokratisk kontroll. Politikken abdiserer.

… selv om det er tekniske aspekter ved trygdene, som det kan være vanskelig å trenge igjennom, hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til, og som vi navigerer etter både i hverdagslivet og når vi tar stilling til politiske spørsmål.

Hvilke «rettferdighetsprinsipper» hviler trygdeordningene på? Hvilket syn på mennesket, og menneskets ansvar for sin egen situasjon? Hvilket syn på fattigdommens årsaker? Er den et onde eller en nødvendighet i samfunnet?

Hvilket syn på forholdet mellom fellesskapet og enkeltmennesket, hvilket syn på lønnsarbeidet, den frie viljen, drivkreftene bak menneskers handlinger, ønskeligheten av likhet og ulikhet, ønskeligheten av å bevare eller forandre samfunnets fordeling av makt og eiendom?

Trygdesystemet gjenspeiler viktige verdivalg, men hvem er best skikket til å ta dem?

Publisert 17. okt. 2012 13:43